TANKER, FRAGMENTER poesi 2007-1 *A1 Sigve Lauvaas

Monet-ill.

Sigve Lauvaas-6år

1.

RISS

Risset inn i havet,

Risset i huden,

Risset i luften,

Risset i slekten,

Risset i menneskene,

Risset i skapelsen,

Risset i jorden.

Vårt liv er risset inn.

Som en kirurg setter nåler,

Er vårt navn risset inn

I det bortgjemte landet.

LYS

Mellom lys og lys

Setter vi oss

I hver vår stol,

Løfter inn en ny virkelighet,

Lytter til signaler,

Kjenner etter,

Føler en ny tilværelse,

En grenseløs glede

Over livet.

Lyset bærer oss hjem,

Bærer oss flere lysår,

Inn i en ny familie.

Vi er i uendelighetens lys,

Hellige for engler

Og har ord i munnen,

Sterke nok til å fly

Over alle himmeltak.

TJENER

Vi tjener lyset og livet,

Og holder drømmen levende.
Vi håper og tror,

Og bærer lampen fram,

Ikke syv ganger, men sytti ganger syv,

Til krukken er full, til ordene gir etter

For det hellige, og underet skjer:

At ingen skal bli tilbake av de levende.

SLITER

Hvem sliter?

Hvem er sent ute i natt og vind?

Hvem går i sin hytte og fryser?

Når du er min

Skal du ikke fryse,

Ikke gå ute i natt og vind.

Varlig skal du ligge på pute

Med kjæresten din,

Holde varmen

Gjennom alle dager.

HUS

Hvem går gjennom de vingekledde hus

Og våker når de døde sover?

Hvor er gartneren, som klipper og vanner

Rettferdige og urettferdige?

Hvor er de syke? Hvor er de friske?

Hvem går i hagen blant trær og busker

Og kjenner at det er langt på natt?

Hvor er husene som er tomme?

Hvor er markene som var grønne?

Hvor er de usådde frø?

Vi trenger bare en som elsker,

Så blir verden omskåret

Til fest og kjærlighet.

LYSET

Det evige lyset skinner i mørket.

Som en ånd kommer det

Til alle mennesker

Som søker fred.

Lyset er en himmelsk gave,

En dyp stemme fra evighet,

Som bærer vårt hjerte

Og taler med vår sjel.

Det evige holder oss fast i ordet og troen,

Og kjærlighetens mysterium,

Som ånder i alt vi gjør, fra dag til dag,

Og holder sjelen levende.

SKJØNNHET

Er du en vandringsmann

Og kjenner skjønnheten i naturen,

Da møter du landskapet med åpne øyner,

Og ser etter detaljer i fjellene.

Trærne utstråler glede,

Lyngen bjeller på din vei

All verdens lykke.

Du er omfavnet av mystiske krefter

Som drar deg til seg,

Som kjærlighet,

Som en mor kaller på sitt barn.

De stadig skiftende ansikter lyser

Imot din kropp, og hører din stemme

Gjennom de glidende luftmasser.

Med din panne skal du åpne for

En høyere sfære, en skjønnere virkelighet,

Som bare det indre kan fornemme,

Som bare sjelen kan amme.

Bilder på bilder legger seg foran oss,

Som til en utstilling, og ber:

Vi trenger dine øyne og ditt hjerte

For å overleve, for lys og varme.

STILLHETEN

Så fint å være i stillheten, kjenne pusten fra fjellet.

Her i ensomheten roper en ikke, men er stille

Og venter på stemmer fra havet.

I fjellet er hjemmet, her føler jeg fred.

Mine tanker dreier seg om det uendelige

Som er mellom oss, mellom deg og meg

Som ser ordene som små krystaller.

I denne endeløse stillheten svever en ørn

Og blir borte, som var det en påminnelse

Om at vi er ikke alene, selv i ødemarken.
Også her er klokker som kaller til samtale.

Så fint å være her med seg selv, i friheten,

Og kjenne navnet bli opplest, og høre engler synge

En velkomst - som er oss forunt.

Med Davidsharpe skal vi se inn i det nye landet,

Et fredsrike, hvor gleden og skjønnheten varer evig

Og hvor stillheten er fylt av hellige toner.

VET DU?

Vet du? Vet du? - Nå demrer det.

Alle som har elsket

Tror på samfunnet,

Tror at krigstrommene vil tie.

Vet du noe om det?

Musikken kjenner alle grenser

Og synker i regnbuen.

Men, av redsel dør fuglene.

De slår med vingene til avskjed

Vet du at jorden blir formørket?

Hvor ble det av stjernene?

Vet du at kimingen er avtatt

Og våpnene flyter i elven?

Jeg ser at du vet, og kom hit

Midt på natten. - Gi meg et skjul.

I morgen er grensen åpen.

Jeg vet du lukker opp,

Og samfunnet vil holde deg i live.

SAMTALE

Våre fortrolige samtaler

Ble plukket fra hverandre

Etter at hun var gått bort.

Om det var viktig å betro andre,

Må Gud vite. Jeg gav ordene,

Og når tiden er inne

Skal alle få se hvem hun var:

Et bilde av de kreative

Som undret seg over livet.

TELT

Vårt jordiske legeme

Holder oss samlet.

Å ha lys i lampen, se klart,

Er en forutsetning for å finne fram.

Mitt legeme skjelver

Etter de store stormene.

Halvparten gir jeg til de fattige.

Dine hender holder meg våken.