 |
| E.Munch-ill. |
2.
GÅTE
Å søke visdom,
Er mer enn hele livet,
Å gi ut sine inste hemmeligheter,
Øker trivselen.
At det står noen bak,
Kommer frem av støvet.
Å løse mysteriet,
Er en gåte.
SANNHET
Alle har sine grunnsannheter,
Hva det nå er?
Alle har en vei, et mål,
Hva nå det er?
Sannheten kommer aldri alene,
Men gir seg til kjenne
Gjennom de valg vi tar.
Sannheten er ordet
Som speiler Skaperen.
TANKER
Om vi har tanker som gir liv,
Kan vi ikke være alene.
Om vi ikke har kjærlighet,
Finner vi ingen lys.
Den livgivende ånd
Gir oss hver dag vårt brød
For intet.
Og våre tanker holdes oppe
I en klar tro.
Felles for all framtid er håpet,
Gjenfødelse og evig liv.
En blomst kan ikke leve uten lys.
Menneskene kan heller ikke leve
Uten en stadig synliggjøring
Av kjærligheten, som bor i oss
Fra verdens grunnvoll ble lagt.
Vi er framtiden i våre drømmer.
Våre tanker bærer oss, forankret i Gud.
ÅRGANGSVIND
Har vi noe?
Er vi pendlere i årgangsvind?
Har vi født noe nytt?
Er vi for gamle til å føde?
Konene i byen er borte.
Livet er på reis.
Millioner leter etter noe.
De kjenner smerte, og leter.
Tar vi pulsen av sola
Som kryper inn?
Bortgjemte malingsflekker
Fra våre beste år, lyser.
Hva har vi som ikke tåler dagslys?
Har vi vandret for lenge
Til å se hva vi trenger?
Hvem er vi som ikke orker mer?
Har vi solen og luften,
Så har vi livet, og kan smile
I skjønnhet og lykke,
For fødselen er fullbyrdet.
DIKT
1
Bilder i ord
Skaper virkeligheten,
Og vi kan se
Dikteren som strever
Med sine usynlige lesere,
Til det gjennomsiktige diktet
Lyser i mange farger
I nordlysnetter.
2
I bunnen av meg,
I mitt indre roper en stemme:
Om mine ord blir hørt,
Om ordene i vinden
Kommer fram til supermarkedene,
Til sjeler som roper i blinde etter spor,
Et landskap som finner oss?
Da vil jeg være stille.
ORDENE
Jeg har ennå noe å si deg.
Mine tanker er ikke stille.
Ordene tråkker i mitt indre vev,
Som var det fellesstart
Til en varde.
Ordene mine er venner på vandring
Gjennom et grønt landskap.
Mitt vindu er åpent
For å fange pusten og lyden,
Som etter hvert daler inn
I det ukjente, inn i det blå.
Ordenes frie vandring til klarhet
Gir håp om en dyrebar tid
Sammen med venner.
At lyset holder oss våkne
Gir styrke for morgendagen.
På grunn av ordet er vi rike.
Det er en kjensgjerning.
DIKT
Hvert dikt er et preludium
Til alt jeg ikke fikk skrevet.
Hvert dikt er et postludium
Til alt som venter.
Om fjellene ser
Og skogene taler
Og havet synger,
Så kjenner jeg stemmen
Og legger mitt hode mot jorden.
Hvert ord er en oase, en kilde,
En åpenbaring, et under.
Og vi kan speile oss i alt dette
Som gir liv og krefter,
Sterke følelser og livsmot.
Det beveger oss
Til stevnemøter og undring
Under himmelbuen.
MYSTERIER
Om ordene er tomme hus,
Har de ingen virkning,
Om ordene er møre som kokt kjøtt,
Har de ingen kraft.
Ord med vinger, frø,
Gir oss noe godt, næring
For vårt hjerte.
Det er et mysterium
Som blomster, som trær,
Med tusen øyner.
År på leting etter de rette ordene
Gjør oss synlige,
Salver kroppen, og gir fred.
Dikt som finner en dør,
Et hjerte å lene seg til,
Vil fylle huset med glede og sang.
SKJØNNHET
Etter stormen
Kommer stjernene frem,
Som ord fra hjertedypet.
Det synger og spiller
Til ære for sjelen,
Som er det vakreste,
En høyborg i menneskene.
Etter stormen
Kommer barna ut
I sin fulle blomst,
Som var de evige
I all sin skjønnhet.
Med ord og toner,
Fra hjerte til hjerte
Synger de i livets dans
Gjennom alle tider.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar