NØTTER I MIN SKOG Poesi – 2007 Kp.10 *Sigve Lauvaas

Solnedgang-ill.

NØTTER

Nøtter er sunt, det vet vi.

Og nøtter er uendelig godt.

Vi samler nøtter som ekorn og bjørn,

Og spiser hele vinteren.

Vårt hjerte liker nøtter. Det er en sannhet.

Det klinger i nøtter i hver butikk.

Vi elsker nøtter, og unnslipper stress.

Vi lever et flyktig liv.

Men nøtter holder kroppen i tømmer,

Og skjenker oss gode dager.

Vi kler oss i nøtter mot stjerner

Og løfter vårt blikk mot Gud.

Vi takker, og føler et ansvar

For barn og barnebarn,

Og vårt eget navn.

NATT

Natten kommer

Med en god søvn.

Og stjernene blinker ute,

Og er himmelens prakt.

Som blomster på marken

Er himmelens bue.

Den lyser i gull.

Natten taler med nye krefter,

Og elsker oss som barn

Med musikk og kjærlighet

Fra en blå brønn.

  

ALENE

Alene fryser vi.

Og vi er annerledes.

Hver dag ryker det fra pipen,

For vi vil ikke dø.

Alene tilhører vi mengden,

Og er fortrolige med det.

Men ingen spør etter navn og yrke.

Alle er opptatt med sitt.

Vi har ikke språk.

Vi fryser, og er fremmede.

Vi lever alene med klærne på.

Vi har lært – at denne dagen

Kan være den siste.

GJEST

Vi er gjester fra en annen planet.

Vi ser på stjerner,

Og føler oss utilpasset.

Vi sleper lyset etter oss

Og plukker blåveis langs veien.

Vi er gjester  fra høyden,

Og går nedover i landskapet,

Der graset er grønt og trærne vokser.

I ødemarken er kaktus og palmer.

Fingertuppene søker vann.

Mitt trette hjerte trenger hvile

Og et anker for sjelen, -

Så jeg aldri glir bort fra den ene,

Min første kjærlighet.

  

VÅKEN

Du holder meg våken.

Din smigrende latter vekker meg.

Og jeg må se meg i speilet.

Din latter er grensesprengende.

Hele gaten våkner,

Og byen er i bevegelse.

Det dufter fra bakeriet, og folk

Strømmer til - for et varmt brød.

De vil ha tidlig frokost.

Når hanen galer, er det morgen,

Og trafikken koker.

Livet går videre for alle i huset.

Jeg er våken, og ler. Optimisten

Blender gardinet, og sover videre.

Det er godt å sove i speilet.

KILDE

Er du redd hva andre sier,

Må du slutte å lese aviser.

Sladder går mann av huse.

Selv er vi årvåkne,

Og lekker som en sil.

Ingenting er hemmelig lenger.

Vi tærer på tausheten.

Alle skal vite alt – om alle.

Det koster å være anonym.

Avisene dikter og forteller.

De holder vinduet åpent,

Men sensurer ordet.

De observerer vårt liv.

LIVET

Nå er det kveld,

Men snart er det morgen.

Folk går til jobb og skriver sitt liv.

Det roper fra trikken.

Alle vil frem i køen.

Og regnet stuper til dempet musikk.

Livet ror sakte mot svak lanterne.

De roper fra rommet,

Og tiden går.

Livet elsker med ekko i fjellet.

Alle hører når klokkene slår.

Livet er speil av venner og kjente.

Himmelen løfter den hellige skål.

ØVELSE

Vi øver oss.

Vi hører vinden hviske.

Det mumler fra fastlandet

Et fremmed språk.

Vi øver å ta imot

De som driver på gaten,

På veier og torg,

Og i nattens hemmelige rom.

Vi løfter våre hender,

Og søker en stjerne.

Vi knuser nøtter, og spiser

Mat til en fast tid.

Det er ingen hemmelighet

At livet er en øvelse.

Hver enkelthet er en øvelse

Å komme i mål.


LANDSKAP

Ulver og snø

Forteller om et hardt klima.

Gamle kropper har nok med sitt.

Og noen er glemt.

Bak gardiner er en gammel mor.

Sykehuskøen vokser,

Og jeg går mellom nakne trær i parken.

Det er snart jul.

Landskapet er dekket med gamle blikk.

Her er trøst for alle.

En samstemmig komité forkynner -

At alle skal få det godt.

--------

Det er uendelig mange år i et tre.

Og skogen synger i generasjoner.

Røtter og etterfølgere orienterer seg

I et kaldt klima.

Men våren har sine tilhengere.

Atmosfæren er lysere.

Kjærligheten vokser med lauv i li,

Og skogen synger for alle.

Det er tid for gode ønsker

Og latter i stillheten.

Maleriet er vår felles eiendom.

Vi er veldig rike.

VINTER

Kulden er en tyv.

Vi løfter våre sterke hender,

Men vårt ansikt blir lukket.

Vårt kraftfulle smil dør, som språket.

Vinteren skjuler vår kropp.

Rester av følelser ligger i røttene.

Stormen jager vårt liv.

Høst-ill.

NØTTER I MIN SKOG Poesi – 2007 Kp.9 *Sigve Lauvaas

Granerud-ill

TRO OG TVIL

Hva kan vi mene,

Hva kan vi tro?

Livet er en hodepute,

Bønnen en bro.

Legg ned dine sorger i støvet.

Reis deg i lyset.

Ha ikke uro og angst,

Men tenk med ditt hjerte.

La troen stå øverst i livet,

Legg ned bekymring og tvil.

Alt vil en gang ha en ende.

Med en ny jord, fødes nytt liv.

NY DIMENSJON

Evigheten er en ny dimensjon.

Folk får syner og drømmer.

Noen har profetisk gave.

Mitt hjerte er i modning.

Jeg lever i takt med tiden,

Og forstår stykkevis.

Jorden er i bevegelse,

Og jeg er som en leirklump

I mesterens hender.

Hver dag gir nye perspektiver.

En ny horisont åpner dører.

Vi reiser i hast,

Og ser det usynlige.

Hjelp meg å leve i dag.

  

NAKNE

Nakne er vi.

Som maur jobber vi for livet.

Vi fjerner oss fra bildet,

Og leter etter oss selv.

Vi trenger mer tid

Til å spikrer lokket på kisten.

Vi vil ikke dø, men leve

Og vokse i kjærlighet.

Nakne kom vi til verden,

Og nakne reiser vi bort.

Vi lever i ordet som taler

Og meisler vårt navn i mold.

FATTIG

Den som ikke kan se i mørket,

Er fattig.

Selv i en vanskelig verden,

Finnes engler.

Vi må ikke la oss forlede

Å bruke tiden til angst.

La leppene synge om rikdom,

Og livet vi har.

Om vi er feilbarlige og rastløse,

Må lyset føre oss til landet

Som flyter av honning.

  

TÅRN

Jeg fryktet at tårnet vil kollapse

I vinterstormen.

Men røttene er dype,

Og troen er som fjell.

Tårnet har vinger fra morgenlyset,

Og stammen er av rent gull.

Folket har lagt ned sine våpen,

Og venter på sommeren.

Ømt tar tårnet imot sine venner.

Alle får slippe inn.

De fromme smelter våpen til redskap

Og skuer en ny tid.

Å SE

Se omkring deg.

Millioner stjerner, millioner barn,

Steiner i en ur, sandkorn.

Alt skal lyse en dag,

Og vekke vårt hjerte til sang.

Vi vandrer som skapninger

Og har en herlig røst.

Jeg ser omkring meg, og ser det usynlige.

Små engler beveger oss

Til å gå på de evige stier.

Jeg føler meg som et frø,

Og smykker meg av lyset på himmelbuen.

  

SEND BREV

Send små ord, brev, tanker

Til de titalls millioner som lider.

Send medfølelse til jordens millioner

Som lever i krig, på flukt.

Send dine bønner i eteren,

Så noen kan høre ditt sukk.

Vi trenger en verden med hjelpende hender,

Og hjerter som helbreder.

Vær en pilegrim i verden

Som lenges etter en trygg havn.

La andre kjenne at du lever,

Så du kan redde sjeler fra undergang.

SPILLE

Jeg spiller piano,

Og fryder barnet mitt med sang.

Jeg skriver bøker, og skriver om den ene

Som frelste hele verden.

Jeg spiller for moro, og til fest.

Det er mitt liv som jubilerer.

Hver dag er en ny skive i spillemaskinen.

Jeg leker med lyd av kjærlighet.

Jeg arbeider, og blir våt av svette.

Jeg bygger hus for døve,

Der alle får spille sitt liv.

Som barn over hele verden,

Gir jeg mine ord til engler.

Gud vet alt.

Jeg er et strå, et barn,

Som søker visdom i musikk og lys.

 

Musikk og lys-ill.

NØTTER I MIN SKOG Poesi – 2007 Kp.8 *Sigve Lauvaas

Høst-ill.

SPEIL

Om jeg var en engel,

Kunne jeg speile himmelen.

Om jeg var en vannpytt,

Kunne jeg se Gud.

Pendelen svinger fra flo til fjære.

Snart er menneskene ovenpå.

Så er de under speilet,

Og kan ingen bebreide.

Livet vil alltid svinge som havet.

Og vi klynger oss til jorden

Som til en god venn, et fjell

Som aldri rokkes.

Vi speiler oss i hverandre,

Og griper fast i trær med røtter.

Vi spiser nøtter og frukt på veien

Til vi får visdom i sjelen.

LIVET

Livet tærer på jorden,

Og er en gåte for vitenskapen.

Men Gud vet alt,

Og bøyer seg i støvet

For at vi skal leve.

Det er ingen fornuft at vi skal overleve

Høst- og vinterstormen.

Men våren gir nye krefter,

Og solen leker våre sår.

Menneskene fatter ikke livet,

Men lever i uskyld til sin død.

Vakre som barn blir vi båret i lyset

Og elsket som den de er.

TELEFON

Over hele verden er telefonlinjer.

Over hav og fjell

Går strømmer av ord.

Og vår stemme blir aldri hvisket ut.

Radiobølger og tv-signaler regjerer verden

Som fristelser og løgn.

Vi omgis av en verden av bølger

Som griper om seg,

Og beskytter den som er våken.

TALE

Jeg er nysgjerrig på alt.

Nesten alt taler til meg i rommet.

Deg være lovet,

Som spiller på så mange strenger.

Jeg vasker mine hender for en ny dag.

Jeg skriver det som faller ned.

Blanke ark er min kjærlighet.

Her kan jeg boltre meg fritt,

Og holde hodet varmt.

Et gledesbud vil jeg skrive

Om israels barn.

Les det som er skrevet.

Ordet vil oppfylles til sin tid.

Verden er på vandring. Hvert skritt

Minner meg om Big Ben.

Det gjelder å holde sin sti ren,

Og gå så lenge det er lyst.

  

STØY

Menneskene støyer.

Tørre blader virvler i luften,

Og biler suser forbi.

Pengene er i omløp.

Folk springer gatelangs,

Og heisen går som et hurtigtog.

Det støyer i fabrikken,

Og kaien er overfylt.

Alle skal si sin mening,

Alle skal delta i sirkuset

Til den store gullmedalje.

Bakken blir mindre bratt med tiden.

Folk lærer å slette ut fjell,

Og vinden flyter i luften

Som en jagende sandbanke.

Vi våkner om natten,

Og mange dør av sult.

Alt taler til meg om Gud,

Som er større enn alt.

DET GLADE LIV

Hva skal vi med himmelen,

Når vi har alt på jorden?

Her er stadig tilbud på grønt og frukt,

Og nøttene er lesset i bøtter og spann.

På torget selges nøtter i esker

Høyere enn hus.

Og alle kan forsyne seg av frisk drikkevann

Fra en hemmelig kilde.

Ingen snakker om synd,

Selv om det gjøres feil i alle ledd.

Samfunnet lever i luksus og ære,

Og speiler seg i pengebingen.

Her er nok til et langt liv.

BOLIG

De bygger stort og høyt i Amerika,

Og veien er som en maurtue.

Etasje etter etasje bygger de et luftslott

Ingen aner – i det flyktige blå.

Der oppe skal hotellet bygges en gang,

Med plass til rike folk.

Og bare de som har penger får oppleve

En tur rundt jorden eller månen.

Selv holder jeg meg til det lave,

Og nøyer meg med sild og poteter.

Det gir min bolig mange minner.

Og jeg tror speilet fryder seg

I himmelens lys.

DU

Du som tok bolig i meg.

Lær meg å stige ned,

Så også jeg kan ta bolig i mennesker

Og være et forbilde.

Du som er høyt der oppe.

Lær meg å stige opp med klærne på,

Så noen kan kjenne meg igjen

For den jeg er.

Du som regjerer verden

Og tillater at menneskene regjerer,

La meg få kjenne din visdom,

Så jeg kan få leve lenge i landet.

Du som løser lenker, og setter fanger fri.

Lær meg om din nåde,

Så jeg kan møte de andre, uten bitterhet

Over uretten i verden.

  

G.halvorsen-ill.

NØTTER I MIN SKOG Poesi – 2007 Kp.7 *Sigve Lauvaas

Ben Coffman-ill.

ORKESTER

Det ble til vår

Orkester over natten.

Litt morgenlys,

Og trær i gull med kniplinger.

Det går mot vår,

Og dagen kommer.

Det puster nybakt sølv

På veien, der vi går.

Og fuglen seiler over huset.

Det spiller opp,

Og lauvet klapper med

Nye takter, fargerike vinger.

Lær meg nye melodier,

Så jeg kan synger våren frem.

Den ligger skjult til solen stiger.

Så er det nysådd lys

I stuen vår igjen.

GATER

Gatene vrir seg,

Griper i hus og fjell,

Møter hverandre i tiden,

Som mennesker møter seg selv.

Gatene lyser opp byen

Som kanaler og speil i vannet.

De stråler som en redning

Og fører oss rundt og rundt.

Det spisser seg til med gater,

Og broer fører oss sammen.

Vi møter glade musikanter,

Og spiller selv til vi dør.

SLUTTPAKKE

Sjefen pakker sine saker

Og rydder bordet.

Alle hemmelige papirer

Blir kvernet og malt.

Han åpner døren og går fra rommet.

De andre skal overta,

Og vaskekonen har pyntet og stelt

Med blomster i karmen.

Sjefen går ut med flyktige steg.

Han holder fast på sin kone.

Han forlater alt, men ikke sin sjel.

Den innvier han til Gud.

Livet skal være en åpen bok

Med håndtrykk og navn.

En sluttpakke er ingen hinder

For å starte på nytt.

BARNET

Barnet lærer å telle, skrive sitt navn.

De voksne nøyer seg med været.

Barnet har ett departement.

De lever livet.

De voksne forlater hus og hjem.

Barna ser inn i fremtiden,

Skriver sitt navn,

Og lever livet.

SOLEN

Solen tørker jorden,

Men verner ditt liv.

Du speiler en vannpytt

Og ser havet i bølger.

Grådig tar du til deg,

Og er tørst og hungrig.

Hadde solen vært like selvopptatt,

Ville jorden dødd ut.

FISK

Jeg fisker fra havets dyp,

Og får kveite.

Menneskehjertet er dypt som havet.

Kanskje vi er en juvel,

Større enn alt?

LÆRDOM

Gi meg en ny lærdom,

Så vil jeg glemme alt det andre.

Gi meg lyset fra din himmel

Så jeg kan se din uendelighet.

Det er viktig å se inn i gamle ansikter.

Bare i det lyset kan vi kjenne barnet.

Som kunsten eldes, eldes barnet

Og fremhever visdommens glans.

Et lykkelig ansikt

Har sett fremtidens lys i speilet.

’Gi meg alltid dette lyset,

Så jeg kan finne veien

Til de evige boliger.

VEV

Menneskene blir vevd

Med planer og drømmer –

Dag etter dag, et helt liv.

Kanskje opplever vi en ny retning

På veien til friheten?

Kanskje møter vi livsnerven

Midt i livet, og må ha en pause?

Uten knussel må vi godta veven,

Som stadig blir større.

Den er fargerik som landskapet,

Der solen spiller

Og himmelen vever vårt liv.

TRÆR

Ærbødig kneler jeg under et eiketre.

Det bærer en hemmelighet

I sin lange stilk og sine faste greiner.

Treet eldes for åpen sene

Og bærer verden med storm.

Det er et ansikt for evigheten.

Jeg gledes ved å se trær og blomster.

Det roer mitt flyktige blikk.

Alt som er edelt og vakkert i verden

Gir sjelen en ny dimensjon.

DØR

La oss følge veien, og hjelpe vår neste.

Vi er ikke dør eller nøkkel til nytt liv.

Men vi skal elske våre søsken,

Som han har elsket oss.

Det er Vår Herre som er døren

Til paradis.

 

Illustrasjon-foto.

NØTTER I MIN SKOG Poesi – 2007 Kp.6 *Sigve Lauvaas

Epletre-ill.

DITT ANSIKT

Ditt ansikt er verdig en sang.

Du lyser på veien, min kjære.

Ditt hjerte kan høre min klang.

Jeg spiller klaver over evne.

Jeg søker å løfte ditt navn.

Du gir meg så mye på reisen.

Om bølgen slår, er du like nær.

Du varmer mitt kalde hjerte.

Ditt ansikt stråler som sol i dag.

Du svever i mine tanker.

Du er den eneste jeg vil ha.

Jeg favner den glade enke.

SNØ

Det er dystert å bo

I en vinter med snø.

Det er vanskelig nok å leve.

Jeg merker min stav,

Og reiser - tusen mil.

En dag vil jeg feste mitt anker.

Snøen er dyp, og kommer igjen.

Lag etter lag blir en vane.

Jeg sitter ved peisen

Og venter på vær.

Så reiser jeg til byen - på teater.

Rim i mitt vindu,

Sang i en tidlig vår.

Vinteren glipper taket.

Det drypper en perle på kinnet mitt.

Hjerter smelter snøen i dag.

I kjærlighet smelter hatet.

MUSIKK

Musikken er i oss.

Vi brenner av lengsel.

Steinene synger.

Vår konge er god.

Vi taler profetisk.

Dager skal komme

Da harper skal synge

Om fred på jord.

I DAG

I dag er vi kommet et steg videre

Over de blå fjell.

Vi vokser fra grunnen, og ser

En søyle i havet.

Vannet skal stige,

Og byer skal vokse som ørken -

Inn i en ny tid.

I dag må vi tenke på brød

Som ordet.

Det blir ikke tid å gjemme seg bort.

Alle må våkne med navnet i hjertet.

Dagen kommer med lys og liv.

Og livet en dans på roser.

I morgen flyter en elv av blod.

Det gjelder vår fremtid.

Løft barnet i lyset.

La alle få smake - at Gud er god.

Drikk vannet fra kilden,

Vern byen fra vold.

Gi livet trygghet, håp til å vokse.

Se bølgene slår mot klippen, og bruser.

Den renser vår sjel.

EVIGHET

Evigheten er endeløs,

Hvit som en due.

Grønne trær over hele jorden

Lengter å feire.

Sekunder, minutter.

Barnet blir født,

Og våren kommer igjen.

Vi våkner en morgen

Til fuglekvitter,

Og solen knuser is og snø.

Evigheten former vårt liv,

Og tar oss til seg.

Alle ser lyset, som bærer jorden.

Nøkkelen til paradis

Er vår sjel.

VÅRT LIV

Vårt liv er overfylt av ruiner.

Vi berger oss med å reise over grensen.

Tilværelsen er en balanse

Mellom liv og død.

Vi ser de andre, og følger sporet.

Men alt er en kamp.

Vi søker det rette, edle og sanne,

Og leser skriften, og tenker på Gud.

Visdommen lyser som fyrtårn langs kysten.

Vårt liv er en reise, innviet ordet.

Vårt liv er en vei – mot en åpen dør.

BARNDOM

Vi møter en gåtefull ømhet

I barndommens glade dager.

Senere kommer skyer

Som dekker for solen vår.

Barnet sover i sengen, og drømmer.

De gamle spiser seg mette av kjærlighet.

Barndommen letter sorgen

Å miste en far eller mor.

Stjerner er bare stjerner

For den som lever i nuet.

Men barndommen har en lengsel

Å vokse, og bli stor.

HØRT

Har noen hørt en fremmed

Rope etter vann?

Har noen hørt fjellet tale?

Kan vi spise ordet, og bli mette?

Jeg tørster alt nå

Etter levende vann.

Har noen sett ordet gå dypere

Enn sjelen?

Har du hørt tomheten jage i byen

Når siste tog har gått?

Jeg hører i stillhetens hage

Musikk fra en blå brønn.

Er det stjernen som synger nå,

Eller har vi engler i rommet?

Har noen hørt barnet åpne sitt liv 

Med gåtefull skrik eller latter?

Det er barnet i oss.

Snart skal vi fly til Soria Moria.        

Finnmark-ill.