 |
| Solnedgang-ill. |
NØTTER
Nøtter er
sunt, det vet vi.
Og nøtter
er uendelig godt.
Vi samler
nøtter som ekorn og bjørn,
Og spiser
hele vinteren.
Vårt
hjerte liker nøtter. Det er en sannhet.
Det
klinger i nøtter i hver butikk.
Vi elsker
nøtter, og unnslipper stress.
Vi lever
et flyktig liv.
Men nøtter
holder kroppen i tømmer,
Og
skjenker oss gode dager.
Vi kler
oss i nøtter mot stjerner
Og løfter
vårt blikk mot Gud.
Vi
takker, og føler et ansvar
For barn
og barnebarn,
Og vårt
eget navn.
NATT
Natten
kommer
Med en
god søvn.
Og
stjernene blinker ute,
Og er
himmelens prakt.
Som
blomster på marken
Er
himmelens bue.
Den lyser
i gull.
Natten
taler med nye krefter,
Og elsker
oss som barn
Med
musikk og kjærlighet
Fra en
blå brønn.
ALENE
Alene fryser vi.
Og vi er annerledes.
Hver dag ryker det fra pipen,
For vi vil ikke dø.
Alene tilhører vi mengden,
Og er fortrolige med det.
Men ingen spør etter navn og yrke.
Alle er opptatt med sitt.
Vi har ikke språk.
Vi fryser, og er fremmede.
Vi lever alene med klærne på.
Vi har lært – at denne dagen
Kan være den siste.
GJEST
Vi er gjester fra en annen planet.
Vi ser på stjerner,
Og føler oss utilpasset.
Vi sleper lyset etter oss
Og plukker blåveis langs veien.
Vi er gjester fra
høyden,
Og går nedover i landskapet,
Der graset er grønt og trærne vokser.
I ødemarken er kaktus og palmer.
Fingertuppene søker vann.
Mitt trette hjerte trenger hvile
Og et anker for sjelen, -
Så jeg aldri glir bort fra den ene,
Min første kjærlighet.
VÅKEN
Du holder meg våken.
Din smigrende latter vekker meg.
Og jeg må se meg i speilet.
Din latter er grensesprengende.
Hele gaten våkner,
Og byen er i bevegelse.
Det dufter fra bakeriet, og folk
Strømmer til - for et varmt brød.
De vil ha tidlig frokost.
Når hanen galer, er det morgen,
Og trafikken koker.
Livet går videre for alle i huset.
Jeg er våken, og ler. Optimisten
Blender gardinet, og sover videre.
Det er godt å sove i speilet.
KILDE
Er du redd hva andre sier,
Må du slutte å lese aviser.
Sladder går mann av huse.
Selv er vi årvåkne,
Og lekker som en sil.
Ingenting er hemmelig lenger.
Vi tærer på tausheten.
Alle skal vite alt – om alle.
Det koster å være anonym.
Avisene dikter og forteller.
De holder vinduet åpent,
Men sensurer ordet.
De observerer vårt liv.
LIVET
Nå er det kveld,
Men snart er det morgen.
Folk går til jobb og skriver sitt liv.
Det roper fra trikken.
Alle vil frem i køen.
Og regnet stuper til dempet musikk.
Livet ror sakte mot svak lanterne.
De roper fra rommet,
Og tiden går.
Livet elsker med ekko i fjellet.
Alle hører når klokkene slår.
Livet er speil av venner og kjente.
Himmelen løfter den hellige skål.
ØVELSE
Vi øver oss.
Vi hører vinden hviske.
Det mumler fra fastlandet
Et fremmed språk.
Vi øver å ta imot
De som driver på gaten,
På veier og torg,
Og i nattens hemmelige rom.
Vi løfter våre hender,
Og søker en stjerne.
Vi knuser nøtter, og spiser
Mat til en fast tid.
Det er ingen hemmelighet
At livet er en øvelse.
Hver enkelthet er en øvelse
Å komme i mål.
Ulver og snø
Forteller om et hardt klima.
Gamle kropper har nok med sitt.
Og noen er glemt.
Bak gardiner er en gammel mor.
Sykehuskøen vokser,
Og jeg går mellom nakne trær i parken.
Det er snart jul.
Landskapet er dekket med gamle blikk.
Her er trøst for alle.
En samstemmig komité forkynner -
At alle skal få det godt.
--------
Det er uendelig mange år i et tre.
Og skogen synger i generasjoner.
Røtter og etterfølgere orienterer seg
I et kaldt klima.
Men våren har sine tilhengere.
Atmosfæren er lysere.
Kjærligheten vokser med lauv i li,
Og skogen synger for alle.
Det er tid for gode ønsker
Og latter i stillheten.
Maleriet er vår felles eiendom.
Vi er veldig rike.
VINTER
Kulden er en tyv.
Vi løfter våre sterke hender,
Men vårt ansikt blir lukket.
Vårt kraftfulle smil dør, som språket.
Vinteren skjuler vår kropp.
Rester av følelser ligger i røttene.
Stormen jager vårt liv.
 |
| Høst-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar