DA KRAFTEN KOM Poesi 2016/3 – Del8 - Sigve Lauvaas

Ill.foto

KRAFT

Da kraften kom inn

Ble jeg sterk som en kjempe.

Jeg løftet fjell

Og vinket til månen.

Jeg følger stjerner i buespennet

Og møter meg selv i døren.

Hva er et menneske uten kraft?

Det svinner som dugg for solen.

Tal til mitt indre. Du er min venn.

Favn meg med ånd og glede.

Gi meg visdom fra Salomo.

Gi meg tid til å leve.

RELIEFF

En gammel er som et relieff.

Hvert blad har nerver og årer.

Vi strever og gripes av rovfuglnebb,

Og dør i rammen av tiden.

Jordens skjold er et stort relieff.

Historien maler og lyser.

Her er vi sammen og knekkes som egg

Før Herrens ånd åpenbares.

Vær god og rein i gjerning og ord,

Møt dine kjære med omsorg.

La ordet bli hellig, vær tro i alt,

Så møtes vi hist ved floden.

Ave Maria, følg til min grav.

Jeg reiser en bauta for livet.

Foreldre skal bygge et hellig hjem,

Og evigheten kommer siden.

  

VÅRE DAGER

Våre dager er talte, kraften er delt.

Vi kjemper, men kan ikke smake din ånd

Og ordet som førte oss hit.

Fattige går vi på sletten til Israels hus.

Her møter vi engelen Gabriel, og hører navnet.

Vi er blinde til våren lyser igjen.

Våre dager er mishandlet, mye er tapt,

Men ennå lever vi trygt mellom fjell.

Vi skal bli forvandlet en dag.

DØD

Om vi mistet alt,

Om dødens brodd kom inn,

Så hadde vi en hånd i den ene.

Som lyset gav oss alt,

Tok mørket alt tilbake.

Vi ble flyktning i vårt eget land,

For fienden var der.

Se frukttrær, blomster, barn i kor.

De synger opp av støvet.

Mens døden piner folk og land,

Står solen opp med fryd på jord

Og gir oss en herlig sommer.

Vår fiende i tiden her

Skal blendes av en himmelstjerne.

En dag skal døden ikke være mer.

Vi flyr på evighetens vekt til Paradis

På hvite englevinger.

HØR

Hør. De sorterer levende og døde.

De følger evighetens vekt.

Det er en gåte.

Se, trykket letter nå.

De hører til på en annen klode,

Og ferdes oppreist som en gatelykt.

Hør, i mørket, i nettenes natt blinker en stjerne.

Vi våkner og ser, famler i mørket.

Døgnet har mange timer,

Som et knippe til en lykkelig brud.

Og vi er i balanse og ser solen flommer

Som et hav i et annet speil.

DEN ENE

Den ene ser alt.

Mitt hjerte er delt.

Jeg taler navnet, men glemmer å be

Om kraft til å lyse i verden.

Den ene bak skyer har makt

Til å helbrede min verkbrudne bror.

Selv er jeg ensom, og lengter å se

Himmelen bak alle fjell.

Min egen ild er ikke tent.

Ånden er ikke levende lys.

Min borg er det hellige Jerusalem.

Ordet fyller mitt hjerte, min sjel.

Snart er jeg fri til å løftes i sky.

Vitner forteller om gater av gull.

Den ene er her som et voksende lys,

En sol for vårt liv i evighet.

TIENDE

Patriarken gav tiende.

Du gir din del.

Verden går videre med rolig puls.

Stormen avtar. Vitner står frem.

Lyset skal seire.

Vi kommer igjen.

Samson fikk makt til å bære sin bør.

Og vi har krefter som aldri før.

Vi får det vi er, og vokser med det.

Tankene rommer - både krig og fred.

Men høyest er lyset som vitner vår bror.

Vi sår det vi høster, og lever i tro.

TID

Vår egen tid er dager og år.

Vi kan ikke holde solen for narr.

Vi nærer vår ild i håpet,

Og holder vårt hjerte i brann

Med nådens kraft.

Vi lever i visdom av ordet,

Som gir livets vann for intet.

Fattig og rik er i samme båt.

Høy og lav får den samme del

Etter mål og vekt.

Vi folder oss ut og vokser som gras,

Og bøyes mot jorden som frø.

En dag skal vi spire igjen og igjen,

Som solgull i evighet.

Alt er et under. Vi lever i kraft.

Og dagen i dag er et under.

Vi lever i håpet.  Vi lever i kjærlighet og tro

På forvandlingens krans

I et nytt landskap.

LYS

Tal til mitt indre, du lys over alt,

Du ånd som gir av din nåde.

Ditt ord er som kilden som veller fram

Og skaper liv av døde.

Lys i hvert hjerte, så alle kan se

Og finne vei gjennom mørket.

Vær hilset, vår Herre, som skapte alt.

Du gav oss livet og lyset.

KRAFT

Kraftløse klager sin nød til deg.

Du gir av ditt store hjerte.

Dine ord fyller oss med kjærlighet,

Og løfter oss over land og hav

Til evighetens fullkomne rike.

Hvert hjerte skal synge lov og pris

Og tjene deg alle dager.

Hvert menneske er som gresset på jord.

Det sukker til deg etter regn og sol,

Og bøyes til støvet i mørket.

Min Gud, ta meg ikke bort i dag.

La meg få leve i lyset med deg.

Lær meg å elske, gi meg ditt evige ord.

Ditt brød gir liv - til liten og stor.

Du fyller min sjel med glede.