DA KRAFTEN KOM Poesi 2016/3 - Del2 - Sigve Lauvaas

Ill.foto Dovre1

SKAPT

Alltid denne skapelse, dette lyset

Som forvandler verden til et rom

Av gjenfødte sjeler.

Ustanselig dette jaget til porten

Som åpner og lukker.

Alltid denne blendende sol

Som løser oss fra graven,

Og forteller om de siste ting.

Skygger faller på meg.

Stjerner ligger strødd på marken.

Jeg er naken, og kan ikke leve.

Jeg er skapt til å dø en dag.

Alltid ut i stormen, i været,

Og kjenne på bølger av uro i verden.

Se på de brutte løfter, og bøye oss

For nattens fangst.

SKILT

Hvem skiller meg fra lyset,

Fra fjellene som er som en rygg mot havet?

Hvem taler i støvet, og er vår venn?

Stille skilles lyset fra mørket,

Og opphøyer alt levende med kjærlighet.

Vi er åpne til å se, og høre.

Timen er kommet, da vi må velge.

Jeg kommer, men ikke nå.

Vi velger, og gjerningene ligger foran oss.

Kraften slenger oss til jorden.

Vi er tjenere på vei til en grenseløs verden.

Men uten lys og salt, kan ingen overleve.

DAGEN BLE NATT

Dagen ble natt

Og et ansikt sloknet,

En mild sommervind reiste på havet,

Og jeg var igjen på land.

Århundrer går, og dager blir netter

Med frost og terror.

De beste blir borte i tåken,

I lyn og torden som hamrer i fjellet.

Og nettenes natt har vi sovet,

Og sett blod fra en stor ruin.

Flammene strøk over taket,

Og skogen ble svart av kull.   

STRID

Ingen stridigheter mer.

Ingen smerter uten ild.

Men jorden snur,

Og solen kommer til sin tid

Og vekker oss.

Vi begynner snart å dø.

Våre celler bygger nye vev

Som former oss til tempel, sarkofag.

Vi deles ut i universet.

Stjerner lyser mildt.
Jorden fylles opp av barn,

Som spirer frem som korn.

Et lys er tent.

Livets brød gir trøst og kraft

Som fyller oss til evighet.

Det er mitt håp i dag,

At vi må se din kjærlighet

Som skapte oss.

JEG MØTER

Jeg møter meg selv i døren

Til en venninne, som sier,

Det er lenge til jul.

Og langt over havet bor kongen.

Jeg møter de falne ved graven

Og skriver et navn.

Av 30 millioner døde,

Var dette et offer på vår vei.

Jeg møter en engel, en stjerne.
Fortvilet går vi mot jul.

Jeg møter kjente og kjære,

Og bak kulissene ser jeg barnet.

KRAFT

Når kraften kommer inn

Og møter meg med varme,

Da lyser kroppen min.

Og sjelen blir løftet frem som skatt

Mot himmelrikets port.

Kraften taler lysets språk,

Som leker sjel og sinn med ånd.

Av nåde ble vi døpt i ham

Som gav oss dette fedreland,

Og løftet oss til seg i himmelen.

Kraften kommer inn i blodet vårt

Og bøyer alt i kjærlighet,

Så vi kan se og høre rett

Det ordet som er kildens vann

Med skaperkraft til evig liv. 

Velsignet være Israel. -

Med kraft og styrke, glans og mot

Skal Jerusalem bli kongestol

For hele verden på en dag.

Da synger hele jorden, Halleluja.

USYNLIG

Usynlige verden rundt oss,

Er et bevis at vi er til.

Der finnes skjulte brospenn

Som holder oss sammen.

Jeg skimter et lys i det fjerne.

Kraften er en åpen dør.

Av nåde kan alle leve som barn,

Usynlig som luft og ånd.

Usynlig, og synlig for alle folk

Når lyset kommer igjen.

Hjelp til de små som ingenting har

Skaper en ny dimensjon.

Drevet av tanker, som bekker av ord

Strømmer mitt hjerte mot deg.

Deg vil jeg elske, deg vil jeg ha,

Usynlige himmelånd.

STILLE

Stille vann, stille hav,

Stille som luften i ørkensand

Når alle himmelens skyer er borte,

Og engelen roper Fred.

Vi er avkledd i verden.

Vår evige far beskytter og favner

Sitt elskede barn.

Stille glir månen forbi.

Solen og kraften, og ordet som skaper

Bøyer seg ned for Gud.

Barnet er døpt, og Israel sover.
Men snart skal verden bli ny.

Stille fakkeltog i landet

Forteller at engelen leser oss.

Jorden skal brenne,

Men kraften skal gi oss håp.

INGEN

Ingen hører, leser, ser.

Alt er sorg.

Gråtekoner kommer inn til oss.

En søster vinker.

Død er alle barna nå.

En evig enke går sin vei.

De graver etter solnedgang.

Nå er det nok.

En minnetavle skrives ut.

En hønemor med sine små

Marsjerer over tunet mitt.

Jeg aner fred.

Alle sprekker fra i går

Skal forvandles bort en dag.

Og månen skinner ned til oss.

Vår grav er tom.

JEG HAR

Jeg har en utmerkelse,

Og den skal leve etter meg.

Jeg har et navn som gyller huset mitt.

Jeg har syrin og nelliker, og frukt

Som smaker kjærlighet.

Og vinduet er en åpen dør

For utsikt til en palmelund i Afrika.

Og åkervinden suser friskt.

Så kommer regnet: Det er jul.

Og slekten samles. Takk og lov

Et barn er født i Betlehem.