DA KRAFTEN KOM Poesi 2016/3 – Del5 - Sigve Lauvaas

Ill-foto Fjellet1

DITT SPRÅK

Ditt språk overvelder meg

Og overøser meg.

Du er åpen i ordet, i kraften

Som strømmer ut.

Ditt vennskap gir styrke på ferden

Til Jerusalem.

Ditt språk er synlig i meg,

Og jeg kjenner meg sterk

I din ånd, i dine mektige hender.

Ditt lys er en sky

Jeg vil følge så lenge jeg lever.

Ditt språk er en hilsen

Fra Jerusalem.

BØKER

Bøker i rekke og rad

Med stive og myke permer.

De er lukket, pakket inn,

Men til stede for oss i ordet

Som lyser identitet, profil, energi

Fra en annen virkelighet.

Visdommen blir skrevet ned

Til vår erindring.

Kunnskapen sprenger grenser

Med sitt mangfold.

Landegrenser utvides på papiret

Som taler om skapelsen.

Herskere fryser, og barn kommer

Med en strøm av følelser.

Ordene lovpriser og flyr i rommet

Til vi blir urørlige, og tenger hjelp

Til å hviske brød.

Vi trenger levende brød, vann

For legeme og sjel.

Vi trenger kraft for å overleve.

ALT

Alt vi eier og har,

Er en gave vi fikk en gang.

Pryd skal det være for oss,

Som livet og tiden vi bærer.

Vi vokter på gaven vi fikk,

Som tiden vi eier i ham

Som skapte himmel og jord.

Vi drømmer og lever.

Alt har sin grunn, sin sjel,

Som frø fra den første dag.

Alt skal vi reise i fra

Når tiden er moden for oss.

Å LEVE

Å leve i landskapet

Gir trøst til å forvalte, krefter til å så

Kornet som spirer til en grøderik høst.

Å leve i verden som en synlig bror, eller søster,

Gir grobunn for en stor fremtid.

Vi er til for hverandre i landskapet

Som åpner nye dører, nye rom.

Vi eksisterer i tiden som kommer,

Og ser tilbake på historien med vemod.

Men skaperen ser fremover, like til dørene lukkes.

Vi tegner livet, og leser om veien, sannheten,

Og får visdom til å leve.

Som gras og blomster folder vi oss ut,

Og blir observert og beundret.

Men en dag må forvandlingen skje.

Vårt telt brytes ned, men i en ny tid blir alt nytt.

Landmåleren ser på kartet.

Når ugresset er tatt bort, kan alle leve trygt.

TA IMOT

Alt vi kan, er å ta imot.

Ta imot kraften.

Ta imot kraften, og kjenn

At du er sterkere, høyere.

Du blir løftet i ordet.

Ta imot lyset,

Det levende vann.

Ta imot navnet, gleden.

Ditt ansikt forteller om kraften

Og lyser i tro.

ENGEL

Engelen skriver,

Hender blir løftet mot Gud.

Vi skal elske hverandre,

Høre og se våre søsken,

Dele vårt brød.

Engelen taler med smil,

Og vekker vårt hjerte.

Du er en engel i dag

På veien til Jeriko.

Du er den som skal elske i dag.

Så vakker du er.

SE

Jeg ser Noah, og bølgene taler.
Vannet taler som en kilde

Og øser velsignelse ut over jorden.

Som en sol møter oss hver dag,

Er tiden i rommet som en venn

Og gir oss fremtid og håp.

Jeg ser en hvit hest i det fjerne,

Og mennesker - sammen med engler.

Det er høst i verden nå,

Og hver reiser hjem til sin by

Jeg ser de hellige og tronstolen.

Kongen lyser av kjærlighet.

REISER

Den som reiser forteller

I mer enn ord.

Du reiser i livet hver dag.

Vi reiser og reiser,

Og kommer aldri igjen.

Vi høstes som korn.

Vi lagres til modning

Som bananer og grønt.

Du vet at forvandlingen skjer.

Hele livet forteller om reisen vår.

Og døden er ingen hemmelighet.

Men livet skal leves i ordet ditt

Som reiser oss opp igjen.

Vi blir engler en dag.

HENDER

Du rekker meg hendene dine,

Og livet får en ny dimensjon.

Vi reiser og høster erfaring

Og skaper en ny vår.

Det springer ut blader og blomster i oss

Så lenge hendene er varme,

Så lenge hjertet slår.

Våre hender er smil og latter,

Omsorg for store og små.

Du kommer, og er meg en kilde.

Du gir alt. Jeg lever i deg.

Hele livet skal vi reise sammen.

Vi opplever tider og år.

Vi vokser som korn og tomater,

Modnes, blir høstet, og dør

Til en ny forvandling.

Vi løftes i kraft av ordet

Til en fargerik himmel.

BRØD

Kraften fra en brødsmule

Gir livet næring.

Kraften fra ordet forvandler

Den som tar imot.

Brød er en hellig gave.

Vi er brev, og sender budskap om det –

At all verden er skapt i Guds bilde.

Han sa, og det ble.

Kraften gjør fri, og løfter oss

Mot en høyere himmel en gang.

I dag kan vi spise og drikke,

Kjenne kraften av brød og vann.

Takk for de gaver du gir og gir.

Vi frydes av dine ord.

Du vekker oss opp den siste dag.

Vi flyr til Paradis.

TOGET

Toget har begynt å gå.

Linjene ut av byen er opptatt.

Vi ser etter et ekstratog

Til den store konserten.

Vi skal reise ut, være med.

Vi løfter blikket, og ser en sky av regn.

Toget presser seg frem som en ål.

Det er en sånn verden vi lever i.

Vi betrakter tiden og forstår etter hvert

At snart er det vår tur –

Å komme til andre siden.

Der går stadig et tog. Og vi blir blendet,

For alt som skjer er et signal.

Vi trenger et tog hvert sekund,

Så ingen blir igjen.

FLY NÅ

Prøv å fly.

Jeg flyr nå.

Mine hender er utstrakt

Mot en uendelig blå horisont.

Jeg har evne til å fly.

Jeg reiser, og siler luften.

Jeg overvinner tyngdekraften.

Jeg flyr som en fugl, og stuper

Ned til deg.

Jeg er en engel av lys og ånd,

Og har vinger som favner alt.

Jeg spinner, og fyller ditt beger med vann.

Jeg er kraften som flyr,

Og går gjennom stengte rom.

Jeg er din.

KULDEN

Kulden har grepet mitt hus.

Den har satt seg fast i grunnmuren,

Reisverket, vegger og tak.

Og månen er stor.

Mine hender er hvite og blå.

Jeg fryser av kald vind.

Frosten griper om seg og kveler

Alt som er liv.

Men jeg holder ut.

Kulden avslører min nakne kropp

Og binder meg fast.

Jeg kan ikke gå, jeg er tre i skogen,

En hvit stamme i dvale.

Jeg elsker sol.