DA KRAFTEN KOM Poesi 2016/3 – Del4 - Sigve Lauvaas

Ill.foto Dovre2

BYTT

Bytt ikke bort din kjortel,

Bytt ikke bort din stav.

Ordene dine skal følge deg frem.

Løftene bærer oss alle hjem.

Bytt ikke tid og dag.

Druene velsigner landet

Som elsker sannheten, Gud.

Hver den som tjener sin herre,

Får kraft til å reise seg.

Men større enn alt er frelsen

Som bærer oss over graven

Til Jerusalem.

Bytt ikke brød for steiner,

Bytt ikke legemet ditt.

Ånden skal føre oss hjem til seg,

I navnet som forvandler alt

Til evig liv og lys en dag.

HÅNDEN

Jeg rekker mine hender ut

Til et velsignet folk,

Til et trassig folk,

Til skåler av myrra og gull.

Folket ser i speilet en mektig konge,

Og tilbringer natten i bønn.

Jeg rekker mine hender ut i dag,

Så noen kan se meg

Og kjenne at jeg er til.

Hånden velsigner alle sine barn,

Og utfrir dem fra mørket.

Tjenere roper fra hele verden

Etter en hvileplass, en trygg havn,

Et fjell for sine arvinger.

Israel skal lyse for alle.

VERDEN

De brakte meg druer og honning.

Gjestene gikk i ring.

De svingte med grønne palmer

Og sang for meg.

Verden er revnet, i blinde.

Den svaier som trær i storm.

Jeg smiler og vinker de andre

Som hyller den nye dag.

Lyset kom inn fra mitt vindu.

Så vennlig er verden nå.

Solen er alt for mitt hjerte, en kraft

Større enn blomster og strå.

Vi er gjester på jorden, min venn,

Og tiden er avmålt, som dag og natt.

Vi lever med kofferten pakket og klar.

Shalom er en hilsen til deg.

VURDERE

Vi dro til London for å vurdere

Klimaet på gateplan.

Der myldret svarte og hvite folk,

Og bilene fløy som skygger

Med veldig kraft.

Vi så minutter med sol og smil

I et gitter av lovløshet.

Verden er farlig for våre barn.

De voksne får holde seg hjemme nå.

Det brenner i Israel.

Europa brenner. Vi ser hva som skjer

Og leser i profetens lys.

Kyss meg, Maria. Snart er det oss

Som må reise i hast

For å berge våre liv.

DE KOMMER

De kommer om natten, gjemmer seg bort,

De reiser ved daggry, før hanen galer

Og jobber i gruver til rustningen faller,

Avmagret, blottet for solskinn og luft.

Hva lever de av?

Usynlige strømmer av gamle fjes

Blir borte i en gammel mine.

Her renser de gull for den hvite bror.

De kommer til verden, som andre barn,

Og vokser usynlig.

De kommer som sterke menn og kvinner,

Og bærer si bør, blottet for skam.

De lukter av svette, og skjelver som gamle.

De løfter sine barn, som glemmer leken.

De kommer hjem til jul.

BLOMST

Han kjøper en blomst

Og fester den på brystet hennes.

Han snakker lavt, og kysser

Til et evig farvel.

Han reiser, og blomsten skal leve.

Blomst er vi alle en dag.

Så visner vi bort mot høsten,

Og feies av vinden til en ny planet.

Blomst eller ikke, jeg føler ditt blikk.

Så sanseløst god er du nå,

At barnet i vuggen vil melke ditt bryst

Til butikken er tom.

Og elskeren kjøper din sjel.

Du er blomst, som den eneste blomst.

Og hele verden er gjemt i din kropp.

Ditt hjerte holder liv i meg.

EVIGHET

Det veldige lyset

Forsikret meg om evighet.

At det finnes en gud

Har mitt hjerte sett.

Favntak rundt jorden

Gir meg stolthet og glede.

Det hellige barnet,

Det vakre og vise

Bøyer mitt hode til lyset,

Det evige tempel.

SJEL

Da jeg overgav min sjel,

Ble jeg favnet av Gud.

Omsluttet av lyset seilte jeg bort

Til den hellige by.

Sjelen var oppslukt av evige rom

Som venter de utvalgte.

Lyset var kraftig, og holdt meg i ånde.

Jeg nynner på navnet.

Alt er betalt.

JORD

Vår blomster smykkede jord

Taler til våre hjerter.

Landskapet breier seg ut,

Etter som vi reiser.

Lyset strømmer på fra øst

Og bestemmer dag og time.

Alle trenger himmeltrøst

Den stund vi er her nede.

KJÆRLIGHET

Kjærlighet, verdighet, høyhet og makt

Viser du barnet. Ditt navn er skrevet.

Vidunderlige mester, stort er ditt bilde.

Pryd er din forgård, jorden vår ark.

En stråle av lys gir oss mer enn vi aner:

Gaver av kjærlighet, nåde og fred,

Forvandler, opphøyer, og styrer tiden.

Skapelsen, ordet, er rikdommen vår.

Ånden lyser og viser oss veien.

Sannheten, visdommen favner min sjel.

Engler holder meg fast i hånden.

All sykdom blir lekt i din kjærlighet.

NATUREN

Lange lyse dager - åpner sjel og sinn,

Våren kommer tilbake.

Og snøen renner ut i havet, glitrer først,

Så drysses perler ut til oss

I form av sol og regn og vind.

Naturen gløder, blått og rødt,

Og grønne blad i hver en busk.

Og skogen synger sangen sin om himmelen,

Og barnet ler i eventyr.

Snart er det jul.

En stjerne løfter sorgen bort.

Og fuglen trøster med sin morgensang.

Jeg fryder meg på jubelgrunn.

De lange, lyse dagers fred

Forvandler oss i kjærlighet,

Så vi kan fly.

Vi drikker av ditt vann i dag.

Det er en blomstringstid.

Du drysser perler på vår vei.

Din himmel er vårt paradis.

Jorden er en tumleskål, en karusell,

En solturbin.