DA KRAFTEN KOM Poesi 2016/3 – Del7 - Sigve Lauvaas

Ill.foto Gamvik

GLIR

Vi glir fra hverandre,

Glir fra denne kloden,

Glir i en renne mot havet.

Vi slikker i oss vann og dugg fra trær.

Vi glir i morgensol og hvisker

Under sterke himmellys.

Vi glir gjennom byen, i tunneler

Som forvinner på andre siden.

Vi glir gjennom alt i dag.

Tal ikke i gåter, gli langsomt

Så alle kan se livets gang.

Gli så skyggene faller på oss.

Frukten skal også gli ned i stupet.

Som en klode stuper vi i hverandre

Som regn i lyng og tørt gras.

DER UTE

Der ute glir isflak.

Polhavet møter oss med skremsel.

Vi ser på kartet, og stimler sammen

For å oppleve en historisk dag.

Isen er ikke trygg,

Men vi går i fast følge til natten,

Og vi kan svømme i land.

Vi hiver etter pusten, og gråter i hjertet.

Vi kunne valgt annerledes.

Men tidens plog feier over oss,

Her ved stupet.

Der ute går strømmen stri,

Og den skal alltid være der som et varsel,

At snart er det vår tur til å drive av sted

Til det ukjente landet.

MAKT

Ord er makt.

De rullerer som penger.

Hva som skjer neste dag,

Er et åpent spørsmål.

Fjellkjeder knuses,

Kjærlighet oppløses i vann.

Mitt liv er en hendelse,

Et tegn i tiden.

Jeg venter på mer makt,

Så jeg ser det prektige rommet

Med åpne øyner.

Vi trenger ikke Sodoma.

Ord taler i underbevisstheten.

Ord taler til olding og barnebarn

Om tilgivelse og fred.

Jeg venter på ordet og navnet.

ÅPENBAR

Åpenbar ikke det som er åpenbart.

I de dager skjedde det.

Dette underet er en viktig hendelse i vår tid.

Vi reiser med tog eller fly,

Og maskineriet er dekket av metall.

Tordenvær kommer og går,

Men ordet lever, og lyset skal ikke tie

Før en ny morgen åpner porten.

Vær hilset, fattige bror.

Vi har alle et begjær etter å få se mer av alt

Vi studerer skriften, og drømmer

Om hvite engler som dekker oss av tilgivelse.

Vi er prektige i lyset som kommer

Når dørene åpnes.

HELLIG

De hellige er som en dyrket hage,

En dyrebar skatt for Gud.

De hellige er som et stykke jord,

Kultivert i godhet og tro.

Med kjærlig omsorg skal hagen blomstre.

Jorden blir vannet og stelt.

Gud, som er gartneren, ser etter frukt,

Og høster til rette tid.

GODHET

Guds godhet skal seire over det onde.

Lyset skal fortrenge mørket.

Livet skal fordrive døden.

Ikke alt dette skjer i vår tid.

Men kjærligheten, som overgår vår forstand,

Skal en dag gjennomsyre verden

Og skape alt nytt.

La Gud fylle oss med sin godhet.

Godhet er en av åndens frukter i oss.

Kjærlighetens bølge driver gjennom verden,

Og har vært her gjennom alle tider.

Guds godhet overrasker og forbauser.

Den rører ved oss i dypet av vår sjel.

Åndens godhet maler navnet i vårt liv

Til vi er forvandlet i ham.

  

LYSET

Lyset griper om seg,

Taler gjennom natt og dag.

Lyset stråler inn i oss med liv og ånd.

Lyset bærer kraften, styrken, -

Løfter oss fra denne jord mot evighet.

Den renser oss med salt og vann.

Lyset bryter mørkets mur

Og synger gjennom alt som er.

Lyset svømmer, jager, puster

Over fjell og hav og vidder

Til vårt hus, vårt kjære hjem.

Kjærligheten lyser gjennom oss,

Taler fred og glede på vår vei.

Engler synger ”Halleluja, Israel”.

Hvert barn som eier lyset

Går igjennom stengte dører, møter Gud.

Sannheten, visdommen er gjemt i ordet ditt

Som føder oss til kjærlighet.

Vi lever nå i himmellys.

MOT KVELD

Mot kvelden høres sang av trær.

Det pauker i fjerne sletter.

Elven bruser, havet ler.

Toner flyr mot sky, mot stjerner,

Og månen stråler eventyr.

I skogen synger trær og busk mot kveld.

Sangen slynger toner ut

Som farger skyer, regn og dis mot klippene.

Uendelige lys skriver, taler fred

Og reiser seg som furu, gran og høye hus

Mot Gud og evighet.  

GÅ IKKE BORT

Gå ikke bort. Tiden skal elske din sjel,

Og alle dine stier vil lyse og hilse vår jord.

Lytt til vinden som suser i fjell,

Se etter gamle som strever.

Kom til ditt eget, se røttene gror.

Det brenner i sol og måne.

Veiene møtes og skilles igjen. Føtter danser og ler.

Alt er vakkert i naturen vår.

Barn skal lyse som stjerner.

Gå ikke bort før tiden, venn.

Floder renner i havet.

Livet er et kapittel for seg.

Dine stier går gjennom mørket mot dag.

Tiden skjenker lys og glede

Før høsten kommer med harpespill,

Og unge føtter danser i morgensol.

ORD

Ditt språk utvider seg. Ordene triller

Som levende fottrinn på marken.

Våre sanser favner det store under.

Ordet griper vår sjel og flagger vårt navn.

Fottrinn og vennskap, slekt gjennom tiden

Møtes ved en varm og vakker solnedgang.

Her er vi sammen som søsken, og hilser

Med åpne sanser vårt nye fedreland.

Dine ord er som kløver på marken nå.

Vi elsker, og løfter barnet, og ser

Barndommens minner er sterke som fjell.

Vi lever i tiden og vokser i vårsol og regn.

  

ET HJERTE

Hold meg i live, og gi meg lys.

Gjem dine ord i mitt hjerte.

Lukk opp mine øyner, så jeg kan se.

Gi meg forstand til å lære.

Trøst meg i sorgen, bær meg ut,

Så jeg kan puste og leve.

Lær meg å telle stjernene nå.

Lær meg å elske barnet.

Unn meg din nåde. Reis meg opp,

Etter din store kjærlighet.

Åpne min munn, så jeg kan synge

Og prise ditt hellige navn.

ORD

Dine ord blir lys når de åpner seg.

Blomstene er som barn på marken.

De jubler av glede.

Ordene er som gull i min munn,

Krefter jeg ikke kan slippe.

De holder meg fast som arv og røtter,

Og lærer meg å leve.

Jeg elsker ditt navn. Du er min venn.

Jeg skjønner mer enn de gamle.

Dine bud gjør meg vis. Du er mitt skjold.

Dine ord er sang på mine lepper.

Før daggry er du i rommet mitt.

Jeg hører dine fottrinn på jorden.

La ditt ansikt lyse over meg i dag.

Dine ord gir fred og lykke.

KRAFT

Gi meg den kraften jeg trenger.

Lys for meg der jeg skal gå.

Vær meg en engel i verden.

Gi meg av visdommen din.

Løft meg som barnet mot høyden.

Trøst meg i jordlivets dal

Gi meg din nåde på reisen.

Ditt ord lyser fred i mitt liv.

MELDING

Dette er en viktig melding:

Korn deles ut som brød.

Alle får vann i overflod,

Og øyner til å se.

Ingen er fattig som lever.

Livet er mer verdt enn hele verden.

Den som er fattig er rik

Og har en skatt i ordet.

Menneskene møter hverandre

På veien til Emmaus.

Den som har rene klær kan gå,

Den som er skitten

Får ikke møte sin Gud.

Livets mening er ordet ditt.

Uten lidelse og død

Er ingen oppstandelse.

Barnet er høyt elsket, en kjær venn,

En hellig bror i dine øyner.

Å skrive lyset frem i dagen

Jager mørket på dør.

Klokkene kimer for alle

Som kommer i Herrens navn.

En dag skal alle få se.