 |
| Epletre-ill. |
DITT
ANSIKT
Ditt
ansikt er verdig en sang.
Du lyser
på veien, min kjære.
Ditt hjerte
kan høre min klang.
Jeg
spiller klaver over evne.
Jeg søker
å løfte ditt navn.
Du gir
meg så mye på reisen.
Om bølgen
slår, er du like nær.
Du varmer
mitt kalde hjerte.
Ditt
ansikt stråler som sol i dag.
Du svever
i mine tanker.
Du er den
eneste jeg vil ha.
Jeg
favner den glade enke.
SNØ
Det er
dystert å bo
I en
vinter med snø.
Det er
vanskelig nok å leve.
Jeg
merker min stav,
Og reiser
- tusen mil.
En dag
vil jeg feste mitt anker.
Snøen er
dyp, og kommer igjen.
Lag etter
lag blir en vane.
Jeg sitter
ved peisen
Og venter
på vær.
Så reiser
jeg til byen - på teater.
Rim i
mitt vindu,
Sang i en
tidlig vår.
Vinteren
glipper taket.
Det
drypper en perle på kinnet mitt.
Hjerter
smelter snøen i dag.
I
kjærlighet smelter hatet.
MUSIKK
Musikken
er i oss.
Vi
brenner av lengsel.
Steinene
synger.
Vår konge
er god.
Vi taler
profetisk.
Dager
skal komme
Da harper
skal synge
Om fred
på jord.
I DAG
I dag er
vi kommet et steg videre
Over de
blå fjell.
Vi vokser
fra grunnen, og ser
En søyle
i havet.
Vannet
skal stige,
Og byer
skal vokse som ørken -
Inn i en
ny tid.
I dag må
vi tenke på brød
Som
ordet.
Det blir
ikke tid å gjemme seg bort.
Alle må
våkne med navnet i hjertet.
Dagen
kommer med lys og liv.
Og livet en
dans på roser.
I morgen flyter
en elv av blod.
Det
gjelder vår fremtid.
Løft
barnet i lyset.
La alle
få smake - at Gud er god.
Drikk
vannet fra kilden,
Vern byen
fra vold.
Gi livet
trygghet, håp til å vokse.
Se
bølgene slår mot klippen, og bruser.
Den
renser vår sjel.
EVIGHET
Evigheten
er endeløs,
Hvit som
en due.
Grønne
trær over hele jorden
Lengter å
feire.
Sekunder,
minutter.
Barnet
blir født,
Og våren
kommer igjen.
Vi våkner
en morgen
Til
fuglekvitter,
Og solen
knuser is og snø.
Evigheten
former vårt liv,
Og tar
oss til seg.
Alle ser
lyset, som bærer jorden.
Nøkkelen
til paradis
Er vår
sjel.
VÅRT LIV
Vårt liv
er overfylt av ruiner.
Vi berger
oss med å reise over grensen.
Tilværelsen
er en balanse
Mellom
liv og død.
Vi ser de
andre, og følger sporet.
Men alt
er en kamp.
Vi søker
det rette, edle og sanne,
Og leser
skriften, og tenker på Gud.
Visdommen
lyser som fyrtårn langs kysten.
Vårt liv
er en reise, innviet ordet.
Vårt liv
er en vei – mot en åpen dør.
BARNDOM
Vi møter
en gåtefull ømhet
I
barndommens glade dager.
Senere
kommer skyer
Som
dekker for solen vår.
Barnet
sover i sengen, og drømmer.
De gamle
spiser seg mette av kjærlighet.
Barndommen
letter sorgen
Å miste
en far eller mor.
Stjerner
er bare stjerner
For den
som lever i nuet.
Men
barndommen har en lengsel
Å vokse,
og bli stor.
HØRT
Har noen
hørt en fremmed
Rope
etter vann?
Har noen
hørt fjellet tale?
Kan vi
spise ordet, og bli mette?
Jeg
tørster alt nå
Etter
levende vann.
Har noen
sett ordet gå dypere
Enn
sjelen?
Har du
hørt tomheten jage i byen
Når siste
tog har gått?
Jeg hører
i stillhetens hage
Musikk
fra en blå brønn.
Er det
stjernen som synger nå,
Eller har
vi engler i rommet?
Har noen
hørt barnet åpne sitt liv
Med
gåtefull skrik eller latter?
Det er
barnet i oss.
Snart
skal vi fly til Soria Moria.
 |
| Finnmark-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar