 |
| Ben Coffman-ill. |
ORKESTER
Det ble
til vår
Orkester
over natten.
Litt
morgenlys,
Og trær i
gull med kniplinger.
Det går
mot vår,
Og dagen
kommer.
Det
puster nybakt sølv
På veien,
der vi går.
Og fuglen
seiler over huset.
Det
spiller opp,
Og lauvet
klapper med
Nye
takter, fargerike vinger.
Lær meg
nye melodier,
Så jeg
kan synger våren frem.
Den
ligger skjult til solen stiger.
Så er det
nysådd lys
I stuen
vår igjen.
GATER
Gatene
vrir seg,
Griper i
hus og fjell,
Møter
hverandre i tiden,
Som
mennesker møter seg selv.
Gatene
lyser opp byen
Som
kanaler og speil i vannet.
De
stråler som en redning
Og fører
oss rundt og rundt.
Det
spisser seg til med gater,
Og broer
fører oss sammen.
Vi møter
glade musikanter,
Og
spiller selv til vi dør.
SLUTTPAKKE
Sjefen
pakker sine saker
Og rydder
bordet.
Alle
hemmelige papirer
Blir
kvernet og malt.
Han åpner
døren og går fra rommet.
De andre
skal overta,
Og
vaskekonen har pyntet og stelt
Med
blomster i karmen.
Sjefen
går ut med flyktige steg.
Han
holder fast på sin kone.
Han
forlater alt, men ikke sin sjel.
Den
innvier han til Gud.
Livet
skal være en åpen bok
Med
håndtrykk og navn.
En
sluttpakke er ingen hinder
For å
starte på nytt.
BARNET
Barnet
lærer å telle, skrive sitt navn.
De voksne
nøyer seg med været.
Barnet
har ett departement.
De lever
livet.
De voksne
forlater hus og hjem.
Barna ser
inn i fremtiden,
Skriver
sitt navn,
Og lever
livet.
SOLEN
Solen
tørker jorden,
Men
verner ditt liv.
Du
speiler en vannpytt
Og ser
havet i bølger.
Grådig
tar du til deg,
Og er
tørst og hungrig.
Hadde
solen vært like selvopptatt,
Ville
jorden dødd ut.
FISK
Jeg
fisker fra havets dyp,
Og får
kveite.
Menneskehjertet
er dypt som havet.
Kanskje
vi er en juvel,
Større
enn alt?
LÆRDOM
Gi meg en
ny lærdom,
Så vil
jeg glemme alt det andre.
Gi meg
lyset fra din himmel
Så jeg
kan se din uendelighet.
Det er
viktig å se inn i gamle ansikter.
Bare i
det lyset kan vi kjenne barnet.
Som
kunsten eldes, eldes barnet
Og
fremhever visdommens glans.
Et
lykkelig ansikt
Har sett
fremtidens lys i speilet.
’Gi meg
alltid dette lyset,
Så jeg
kan finne veien
Til de
evige boliger.
VEV
Menneskene
blir vevd
Med
planer og drømmer –
Dag etter
dag, et helt liv.
Kanskje
opplever vi en ny retning
På veien
til friheten?
Kanskje
møter vi livsnerven
Midt i
livet, og må ha en pause?
Uten
knussel må vi godta veven,
Som
stadig blir større.
Den er
fargerik som landskapet,
Der solen
spiller
Og
himmelen vever vårt liv.
TRÆR
Ærbødig
kneler jeg under et eiketre.
Det bærer
en hemmelighet
I sin
lange stilk og sine faste greiner.
Treet
eldes for åpen sene
Og bærer
verden med storm.
Det er et
ansikt for evigheten.
Jeg
gledes ved å se trær og blomster.
Det roer
mitt flyktige blikk.
Alt som
er edelt og vakkert i verden
Gir
sjelen en ny dimensjon.
DØR
La oss
følge veien, og hjelpe vår neste.
Vi er
ikke dør eller nøkkel til nytt liv.
Men vi
skal elske våre søsken,
Som han
har elsket oss.
Det er
Vår Herre som er døren
Til
paradis.
 |
| Illustrasjon-foto. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar