 |
| Nøttetre-ill. |
JEG
REISER
Jeg
reiser
I et underlig,
fremmed land.
Her er
lange, brede sletter,
Og høye,
majestetiske fjell.
Jeg
reiser for å oppleve livet
Mellom
elvene i en ukjent verden.
Her
hakker de halm,
Og kornet
blir veid og målt.
Jeg er på
reise, uten kurv, uten stav.
Jeg søker
det rare og ekte
I
menneskelivet.
Jeg møter
folket, og spiller
Gitar,
mandolin.
Jeg viser
meg frem, som en fremmed.
Og blir
tatt imot som en venn.
Vi
fløyter sammen på stranden,
Og synger
rundt et bål.
De unge
bader i elven,
De gamle
fyller sin skål.
Alle vil
frem i verden.
Livet har
sin fulle rett.
Den
fremmede blir frisk av å reise.
De andre
får møte en gjest.
I byen
larmer og jager
Tusen
millioner – kvinner og menn
De som
bor i en hytte ved elven
Kjenner
lykke og fred i kveld.
HVOR ER
DE
Hvor er
de hellige
Som kom
ut av klosteret?
Hvor er
tjenerne, disiplene
Til alle
de store
Som
regjerer verden?
Hvor er
de nå,
De
hellige som går med kors
Og
opphøyer seg?
Hvor er
de mektige
Når
stemmene skal fordeles?
Hvor er
kjærligheten
I en
verden av hat og gru?
Hvem
passer de sårede og syke?
Hvem
reiser en kirke på jorden
For de
bortkomne
Fra
Israels hus?
DE DØDE
En dag
skal de døde stå opp
I en
fruktbar hage.
De møter
seg selv i forvandlingen
Bak alle
grenser og fjell.
En dag er
der ingen tilbake
Av alle
som skal komme hjem.
De er
hentet med fly,
Og de
kommer av seg selv.
De døde
har våknet, og lever.
Det er en
underlig tid.
Og jorden
er vakker, som Eden.
Vi møtes
i paradis.
I SKOGEN
I skogen
er mange rasteplasser,
Små åpne
rom,
Som
forteller om en rik verden.
Her møtes
fugler og dyr
Til
latter og sang.
Og
nøttene henger på trærne,
Som bøyer
seg dypt til jorden.
De sier
velkommen,
Og ønsker
oss lykke til.
Jeg
småprater med meg selv i skogen,
Og åpner
mitt hjerte for Gud.
Jeg
kjenner slektskap med trærne
Som
vokser - med krone på stilk.
Jeg bøyer
meg i støvet
Og
plukker en liljekonvall.
Det er en
gave til alle barn på jord,
Og en
bønn om fred i vårt liv.
I BYEN
I byen
jager trikken,
Og
avisguttene springer om kapp.
Bilen
surrer på hjulet,
De gamle
løfter sin hatt.
I byen er
eksos og tårer,
Duer og
glade barn.
Men noen
er født i slummen,
Og kommer
aldri ifra.
Ha hjerte
med deg i byen.
Noen
roper etter en vennlig hånd.
Den rike
møter en fattig.
Med ord
skapes brød av ånd.
ANSIKT
Et
menneske har mange ansikter,
Masker
som åpner et skrin.
Dypt i
hvert menneske er en hemmelighet:
Kjærlighet,
brød og vin.
Byen
åpner sitt vindu.
Den lyser
i tusen øyner, som himmelen.
Byen har
mange ansikter, smykker,
Og kroner
av gull.
Det er
kultur i veggene, i gatene
Som
slynger seg rundt og rundt.
Bilene
jager i kaos, og snegler etter tur
Mot
motorveien. De skal hjem
Til et
nytt liv.
VINTER
Underlig
å tenke på.
Nå er det
vinter – i april.
Meterhøye
brøytekanter,
Og
skispor.
De
forlenger sesongen,
Og har
termosen med.
Barna
skal føle og smake
Vinteren.
Egentlig
går det opp og ned.
Sommeren
kommer
Med snø i
fjellet.
Og høsten
banker på
Før
kornet er i hus.
Vinteren
legger seg som et teppe
Over
Golan og Sinai.
Langt sør
i verden er vinteren
En
fremmed gjest.
 |
| Oljeberget-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar