 |
| n skog-ill. |
SNART
Snart
kommer nedgangstider,
Og jeg
sitter under et tre.
Nøttene
er der oppe,
Og jeg er
en dverg i kveld.
Forlat
meg alle plager.
Ryggen er
nesten god.
Jeg skal
fly til byen etter brød.
Det er et
eventyr.
Snart
treffer jeg henne,
Og hun
treffer han.
Sammen skal
de vandre hele livet
For det
som er rett og sant.
EN ØY
En øy i
havet roper
Med noen
ganske
Nedslitte
hus.
Den har
vært et fyrtårn,
En varde
for skipstrafikken
Til og
fra Haugesund.
I dag
spreller laksen,
Og folk
forteller eventyr.
Det var
bedre før,
Med
naboer som hadde tid,
Og
Islandsfiske,
Lofotfiske
og skrei i nord.
Hvite hus
står skulder ved skulder
Og ser
utover havet.
Små barn
leker.
Her er
oppgangstider i øyværet.
Og snart
er det jul.
MISFORSTÅ
Det er
lett å misforstå – været.
Det slår liksom
ikke til.
Og jeg
sitter alene
Og skal
oppklare et farlig spill.
Usynlige
stemmer i parken,
Drønn fra
kirketak.
Hvem går
i sorte kalosjer
Og dekker
sine egne spor med gras.
Den som
lever får se.
Evner og
energi kommer og går.
Verden er
full av tapere,
Og folk
som klarer seg bra.
Det som
er åpenbart, kan ingen misforstå.
Alle kan
kjenne og se – været.
Vi kler
oss til hverdag og fest.
Naturen
tar festdrakten på
Når sevjen
stiger i stammen.
Da
spretter lauvet som fisk i sydhavet.
- De
elsker å vise seg fram.
DIKT
Dette er
noen ord,
Et dikt
om å brødfø verden.
Trær
reiser seg,
Korn og
nøtter serveres.
Barnet
sitter igjen, naken og ren
Som et
dikt, en verden for seg.
Ordene
kartlegger, skaper,
Pudrer
landskapet, vekker leseren,
Og favner
den ene.
Ikke
misforstå – vi er alle i denne båten
Som lyser
fra jorden – opp til seg.
SPEIL
Jeg er i
speilet.
Jeg er et barn i barnehagen, i parken,
Jeg er et barn i barnehagen, i parken,
Under et
tre.
Her er
kastanjenøtter, hasselnøtter.
Jeg
drømmer om tynne klær.
Det går
mot sommer. Så kommer høsten,
Og min
elskede er langt borte.
Det er et
kapittel for seg.
Jeg har
en lengsel til skogen.
Og jeg
går på en lang sti, gjennom jungel
Til åpent
landskap.
Her ser
jeg havet, og en stjerne.
Sakkeus
sitter ved siden av meg
Og skuer
inn i det endeløse, over alle grenser.
Kanskje
en dag skal vi der,
Med nøtter
til nistepakke.
HUD
Jeg
kjenner det på huden.
Dypt
under huden er en lengsel
Til en
varmere strand.
Jeg vil
bade – hver morgen,
Og kjenne
at jeg lever.
Jeg
elsker å svømme på Mallorca,
Og kjenne
solevarmen på kroppen
Som unge
damer, nellik og druer.
Jeg
elsker livet, og ordene
Som
fremhever den vi er.
Huden kan
ha mange plager,
Men i dag
finnes krem for alt.
Aloe Vera
hjelper for det meste.
Og rent
vann er en god medisin.
KULDE
Kulden
gnager,
Føttene blir
hvite, blå.
Hendene
stivner.
Jeg kan
ikke snakke nå.
Jeg må
tine opp,
Men har
ikke språk, ikke krefter.
Jeg
ligger i is og snø
Og ber
uten ord – at noe må skje.
Jeg søker
et hus,
Og
mennesker møter meg der.
Kulden
skjærer i blod,
Jeg er
mer død enn levende.
Kulden
gnager,
Og graver
i jorden, fryser
Som en
opphisset vinter.
Menneskene
klamrer seg til den ene
Og holder
hodet kaldt.
BILDE
Jeg er et
bilde av deg,
Sier
datteren til mor, til far.
Og jeg er
et bilde av Gud,
Sier
foreldrene til barnet,
Som
smiler og ler.
Der er så
mye lærdom i luften.
Det
gjelder å ta den til seg.
Visdom er
en elsket venn
For alle
som lever i dag.
Det
gjelder å være på rett side
Når båten
skal dras i land.
Vårt
speil er et bilde av livet.
 |
| Ben Coffman-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar