NØTTER I MIN SKOG Poesi – 2007 Kp.1 *Sigve Lauvaas

Astrup-ill.

NØTTER

I

MIN SKOG

Poesi

2007

Sigve Lauvaas

Nobel forlag

DAGER

Alt som går meg forbi

Er dager med oppklaring.

Det blir pent vær til jul.

Jeg er i oppbrudd,

Og reiser med vinden.

Jeg må se alt i dag.

Jeg har en lengsel til fjellet.

Dagene kaller mitt hjerte.

Jeg må være våken

I gitteret av språk og musikk.

Jeg er underveis,

Og jordkloden ruller sitt hjul.

Jeg slår lasso om månen

Og drømmer meg bort.

MITT LIV

Mitt liv er, og skal bli

En utfordring.

Jeg har lengsel til en grønn øy.

Dagene er korte,

Men tiden strekker seg ut

Som en elv.

Havet kaller, bølgene slår.

Fuglene løfter sine vinger,

Og menneskene flyr.

Det er en ny tid i dag.

Mitt liv svever mellom planeter

Og en verden av sirkus.

Jeg holder meg fast til klippen,

Og ser et fyrlys i det fjerne.

Det er Soria Moria.

AVMAKT

Jeg kjenner avmakt,

Og ergrer meg over talen i Knesset.

Jeg blir aldri frifunnet

Det mine landsmenn gjorde.

Skammen følger meg hele livet.

I dag er jeg på en varemesse.

Kina topper statistikken

Over billig arbeidskraft.

Og handelen over landegrensene tiltar.

Jeg støver ned i mine tanker.

Jeg mangler glød og kraft

Til å reise meg - som en mann.

Venner har forlatt meg.

Plattformen synker.

Men jeg har utsikt til fremtiden

Med nøtter og palmesus.

SKILLES

Selvfølgelig må vi skilles

Fra alt som ikke er bra.

Vi må la slagget ligge, og reise oss

På en ny arena.

Vi må skilles fra hat og hovmod,

Og favne det gode og vakre.

Naturen danser imot oss

Hver morgen i sol og regn.

Løftene varer evig,

Og ingen kan skille oss fra Gud.

Men alt som er ondt i verden

Må vi skilles ifra.

LIVET

Livet er altfor kort

Til å reise langt.

Hverdag følger hverdag,

Som en snor på Karl Johan.

Gitteret av språk florerer

Jeg er opp tidlig, for å følge med.

Festen har begynt på TV.

Ellers går rutebussen,

Og hjemløse sitter på en benk.

Jeg kjenner melodien.

Livet er ikke som før.

Se opp for narkomane,

Gå varlig gjennom parken.

Noen ser, noen hører.
Du vet aldri hvem de er.

Vi lever i de dødes farvann.

HUMØR

Opp med humøret, enker

Og gamle menn.

Vi finner nok på noe,

Når solen kommer igjen.

Jeg har en kamerat som kan fleipe

Om løst og fast.

Gåter og eventyr vibrerer

Som en gammel mast.

Vi må vekke de døde,

Så vi kan ha selskap.

Vi klarer ikke holde ut alene,

Vi mangler en dirigent.

Astrup-ill.