HUSET MITT Poesi 2016-1 – Del 10 *Sigve Lauvaas

Kittelsen-ill.

NOEN GANGER

Noen ganger

Går vi våre egne veier.

Vi tar trikk eller fly – langt bort,

For å oppdage hvem vi er.

Noen ganger krysser vi grenser,

Og må kle oss om. Vi må dekke ansiktet

Med en sort maske for å overleve.

Noen ganger er lyset til hinder

For å kommunisere med fremmede.

Og vi må gå ut bakdøren.

Noen ganger må vi binde munnen.

Vi kan ikke si hva vi mener,

Og vi kan ikke tegne det vi vil.

Verden er snudd på hodet. Vi er fanget.

Vi kan ikke le, og ikke gråte.

Alt er synd.

DEN SOM REISER

Den som reiser inn i et nytt landskap,

Er sårbar, og må se seg for.

I lokomotivet hører vi larmen

Fra folkeslagene.

Damer og menn reiser i hver sin vogn.

De gynger på fjærputene.

Den ene skygger den andre på veien,

Så alle er livredde, og sier ingenting.

De leser hverandre.

Noen kommer, og noen går.

TALE

Vi roper til hverandre,

Snakker, taler, hvisker.

Vi har et budskap. Vi lever.

Det er vår eksistens det gjelder.

Vi må ha en bekreftelse

At noen har sett oss,

At noen vet om oss.

Vi roper i fjell og vidde,

Reiser over hele jorden.

Vi forteller til alle mennesker:
Her er vi. Dette er mitt ansikt

Som strever å se lyset,

Som strever med livet.

Vi holder oss fast i navnet,

I hverandre.

Selv om vi bare er noen få,

Kan vi overleve.

Vi våkner på en holme,

Og undres over stillheten.

Vi klamrer oss til håpet,

Og ser fyrlys for mennesker i nød.

TRÆR

Trærne er kjempestore.

Gravlunden er enda større.

Åtseletere kjemper om sitt bytte.

Men trærne står majestetisk og skuer

I tussmørke. Saueflokken sover.

Og ulven forsyner seg grovt hver dag.

Livet er farlig.

RØTTER

Skogen har røtter i fjellet,

Og menneskene har røtter i hverandre.

Fjellet har røtter i jorden,

Som lyser av menneskenes hjerter.

Vi sier at tiden lyser i oss

Fra vugge til grav.

Vi lever i et nettverk av lys,

Som er kraften i våre røtter og greiner

I en ny dimensjon.

GI MEG

Gi meg hverdagen tilbake.

Søndagen er rullet inn i muren.

Gi meg kart over mitt liv,

Så jeg kan gå den mystiske veien.

Jeg er plaget av mirakler.

Det skjer noe hver dag i mitt liv.

Jeg hører harpestrenger,

Men det er for sent å snu.

Gi meg et ord, et tegn for mitt liv,

Så jeg kan vandre i lyset,

Og velsigne mine søsken i dag.

Lær meg å be i ditt navn.

VENTER

Vi venter på livet, på lys og nåde.

Og sangen høres fra alle fjell.

Vi minnes vårens glade dager,

Og venter høsten - med modne aks.

Vi venter at noen må se oss,

Før det blir natt.

Lyset-ill.