 |
| Landskap-ill. |
TRO
Tro
bare ikke
At
jeg flyttet fra Gud.
Han
flyttet meg bare
Til
dette stedet.
En
øy i havet
Valgte
Herren ut –
Til
hvilested
For
mine arme føtter.
Tro
bare ikke
At
jeg helt er taus.
Jeg
snakker med engler
I
rommet.
Her
får jeg trøst
Av
fugler og bølgesus,
Og
kraften i ordet -
Som
gav meg alt.
STILLE
Stille,
stille.
Jorden
er et rom, et hus.
Barnet
drømmer.
Menneskene
hviler
Og
hører bølgesus.
Rommet
er en labyrint
Som
vokser fra dag til dag.
Og
det blir stadig vanskeligere
Å
ta seg frem.
Selv
om jorden er delt,
Ønsker
vi å se alt.
Vi
reiser fra sted til sted,
Til
forløsningen
Bak
blå fjell.
SOLEN
Solen
danser gjennom dagen,
Over
by og land.
Den
løfter blomster og trær,
Og
menneskene blir glade.
Barndommens
lykke våkner,
Og
alle danser med
I
solens glade latter.
Vi
speiler solen i oss selv.
Så
kan vi åpne vårt hjerte
Og
kysse vår beste venn. -
Som
solen favner jorden,
Favner
vi barnet i kjærlighet.
VÅREN
Våren
er en vanskelig tid, for noen.
Men
ingen må låse seg inne.
Hver
aften er min port åpen,
Og
gjester går til og fra.
Våren
gjennomlyser alle,
Og
ingen har noe å skjule.
Alle
er født til å elske sine barn.
Vi
deler seng og brød,
Og
har forventning om livet.
Vi
kler oss til fest,
Og
tror at det snart er vår.
Vi
skjenker hverandre gaver.
Vi
lever i nådens tid.
Vi
lyser den veien vi skal gå,
Og
legger hendene på de svake,
Så
alle kan kjenne ditt navn.
BLOMSTER
Ordene
florerer
Over
hele kloden.
Det
blomstrer i hager,
Og
i ørken.
Ja,
selv i myr og villnis
Kan
vi oppdage blomster.
Blomster
vekker oss til å se
At
også vi er blomster.
Ja,
vi er mer enn hele verden,
På
grunn av navnet.
DU
Det
skal ikke stort mot til
Å
si hvem du er.
Ditt
ansikt lyver ikke.
Du
er gjennomlyst, åpen
Som
en bok.
Du
vandrer uten klør.
Og
gir deg til kjenne
Med
smil og sang
Du
lyser på veien som en sol.
Du
er en i flokken.
Du
har varme hender,
Og
kan helbrede i navnet.
Din
tunge taler på alle språk,
Og
hilser høsten velkommen.
Uten
høst, ingen vår.
Alt
har sin begynnelse og ende.
Og
alt er skapt i sin tid./
Se,
kornet må dø,
For
at nytt korn skal få spire.
Dette
er livets lov.
ROMMET
Vi
kommer fra hver vår planet,
Og
skal bo i samme huset.
Hvert
øyeblikk er en grenseovergang,
Og
en åpen luftetur i rommet.
Vi
beregner reisen, og tar tiden med oss.
Hver
dag er et høydepunkt.
Vi
lever, og lengter hjem
Til
våre søsken fra hele verden.
Alle
veier fører til dette rommet,
Som
er synlig i mørket.
Vi
elsker å hvile ved visdommens kilde.
Der
er trøst for vårt urolige hjerte.
REISE
Vi
har planlagt denne reisen lenge.
Helt
fra begynnelsen
Strekte
vi ut våre hender mot solen.
Fargene
i naturen åpnet seg, -
Så
vi kunne se vårt eget bilde i speilet.
Hver
dag er en åpen dør.
Landskapet
bretter seg ut i all sin prakt.
Og
fjellene rager høyt,
Og
fra toppen kan vi se hele verden.
Vi
reiser hver dag – for å komme i mål.
Vi
reiser gjennom klimasoner og vær,
Og
oppdager at vi ikke er aleine.
Vanlige
mennesker smiler fra motorveien
Og
forteller - at vi er på rett vei.
Neste
stopp er Sikem eller Jerusalem.
 |
| Høst-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar