HUSET MITT Poesi 2016-1 – Del 5 *Sigve Lauvaas

Negev-ill.

SAMTALE

Den gode samtalen

Fikk meg til å forstå

At døden ikke er så farlig.

Noen invaderer huset, rommet.

Alle søker sin lykke,

Og alle prøver å unnfange en drøm

Om et evig liv.

Musikken vi hører i naturen,

Er ikke farlig.

Vi er plantet her på jorden

For å omfavne lyset og varmen

Som gode venner.

Alt som er edelt og rent,

Skal vi ta vare på.

Det gir oss nye krefter,

Og holder kroppen i balanse.

Å samtale skaper nærhet.

Et stykke måltid sammen

Skriver vårt liv.

Der er alltid noen som elsker oss.

MIRAKLER

Mirakler skjer i dag.

Vi trenger ikke vingle med troen

På det evige lys.

Det er sannsynlig at noen

Får oppleve mirakler i sitt liv.

At vi kan våkne friske, tar vi for gitt,

Helt til sykdommen melder seg,

Og vi må søke lege.

FØDT

Alle er født med vinger,

Og alle søker sitt mål i livet.

Men vi har mange stopp underveis.

Noen opplever at blodet stivner,

Og trenger øyeblikkelig hjelp.

Årer blir tette,

Og vi forviller oss i mengden.

Men alle er født med antenner

For et godt liv.

Vi går med verdighet til vingården,

Og gir av vår overflod

Til dem som ingenting har.

Vi er født for å våke,

For vi vet ikke når tyven kommer

Og bryter seg inn.

Vi må se i speilet hver dag,

For Gud har fantasi til å skape

En ny fødsel i naturen.

Han vil også skape en ny fødsel i våre liv,

Så vi lyser kjærlighet

Over alle grenser.

BYEN

I store byer

Fornemmer vi ensomheten.

Folk bor veldig tett,

Men har lite omgang med hverandre.

De går fra a til å – for å overleve.

Byene er blitt et farlig sted

For sårbare mennesker.

Sånn er livet, i en kald verden.

MANGFOLD

Verden er mangfoldig.

Lys, mørke, kjærlighet og krig

Strømmer over oss.

Vi har hodebry -

Hvordan kan vi ta vare på lyset,

Uten å skade polhavet?

Villdyr trekker mot Europa.

De tørster etter blod.

Og jorden vår skjelver og blør.

Barnet gråter over utviklingen,

Og roper navnet.

Men det er for sent.

Tsunamien sletter alle spor.

NORDLYS

Nordlyset flammer,

Og jeg trekker meg litt tilbake.

Bildet lever på himmelen, og skaper

En formasjon av bølger.

Nordlyset fanger min oppmerksomhet.

Jeg favner nordlyset,

Og ser på mønsteret i nattkjolen.

Kanskje får jeg ligge med nordlyset

I det nye året?

Nordlyset flammer som et bjørketre,

Som en vind i regnbuens farger.
Men det går helst i grønt og blått,

Og litt lilla, - med nyanser

Av en himmelsol i dans

Over hele nordkalotten,

Der oldefar venter i skumringen.

Det streifer meg,

Å fange nordlyset i en flaske,

Men bilder skaper også en aura av lys

Vi kan dele med hverandre.

Ta derfor godt imot nordlyset

Når det kommer - med nattkjolen på.

TIDEN

Hvem kan si noe sikkert om tiden?

Den krysser alle grenser, og flyr forbi

Som et hurtigtog.

Men alle får være med.

Tiden er selve limet i tilværelsen.

Ingen kan stoppe tiden.

Vi har tiden i oss, sekunder, minutter,

Dager og år –

Til vi ligger strødd på marken,

Som lauv og gras.

Tiden humrer og ler, skriker og jamrer

Over ondt og godt

Som bølger i tilværelsen.

Og menneskene jages hit og dit.

Bare lyset kan holde oss tilbake,

Og gi oss visdom til å holde ut

Som tiggere og gullgravere

I en sårbar verden – som stuper

Som en foss i blinde.

  

Nordlys-ill.