 |
| Werenskjold-ill. |
LYS
Uten
et annet lys,
Kan
vi ikke lyse.
Uten
at vi er et bilde
Av
et annet ansikt,
Er
vi forkastet.
Vi
kjenner og smaker lyset
I
våre hjerter.
Lyset
er håp i mørket
For
den som lever.
Uten
et høyere lys,
Hadde
vi ikke lys på jorden.
Da
var alt øde,
Alle
hus var tomme.
I
DAG
I
dag er øynene mine
Som
vinduer i en gammel kirke,
Der
gravplassen og parken
Er
nærmeste nabo.
I
dag ser jeg små lys
I
blomster fra gravene.
De
kommer igjen år etter år,
Og
noen nye kommer til.
I
dag må jeg tenke i stillhet,
Og
velsigne livet som gror.
Jeg
ser åkeren bugner av nye aks.
Og
høsten kommer til alle.
HUSET
Huset
mitt har blitt levende.
Jeg
elsker mitt hus, som vann og brød.
Huset
puster gjennom dype ventiler
Og
taler til oss natt og dag
Om
de helt vanlige ting.
Huset
har kjærlighet til mennesker,
Som
har formet huset til sitt bruk,
Og
tar vare på det i kjærlighet.
Huset
trenger omsorg, som små barn.
De
har relasjoner til skogen
Og
livet i gamle bydeler.
Huset
blomstrer når menneskene blomstrer,
Og
favner oss med vegger og tak.
Huset
gir av sin varme,
Så
vi kan være lykkelige.
VEIER
Veier
knytter land og by sammen.
Vi
treffer hverandre på veien
Og
på supermarkedet.
Vi
glemmer å rasjonere. Vi vil ha alt
Som
behager, og glemmer å sammenligne
Med
før og nå.
Veien
fra huset mitt er tydelig.
Men
overalt går veier i det fri, i landskapet
Som
breier seg ut som et evig teppe.
Her
er ingen grenser, og jorden er rund.
Vi
må bare følge med.
Tiden
renner, og veiene blir kortere
Og
breiere for hver dag.
De
fronter en ny livsstil, en ny tilværelse.
Og
vi må være våkne
For
tornado og glatte veier.
LÆR
MEG
Lær
meg å se,
Lær
meg å ta de riktige valg,
Lær
meg din kjærlighet.
De
som skulle lære,
Sa
jeg måtte være snill, høflig.
Jeg
måtte aldri si nei.
Jeg
skulle følge den blinde,
Løfte
den lamme,
Og
åpne dører for fattige.
Jeg
skulle tale for de stumme,
Høre
for de døve.
Jeg
skulle gi av meg selv.
Men
ingen kunne lære meg å se
Inn
i fremtiden, - og være et lys
I
en syk og urolig verden.
LYS
Himmelens
lys
Er
små barn drysset ut
Som
engler i det uendelige rommet.
Himmelens
lys er blomster til alle
Som
lever på jorden.
Lyset
følger oss
Som
små vismenn gjennom livet,
De
forteller om møteplasser,
Og
veien vi må gå.
Lys
gyller navnet.
Og
veien lyser i bokstaver og språk
Til
vi er framme. Og klokkene ringer
For
en ny sommer - med roser,
Konvaller
og dryppende hjerter.
OMSTENDIGHETER
Under
andre omstendigheter
Kunne
jeg vært smal og vakker,
Jeg
kunne lignet en prins, -
Men
så ble det meg.
Jeg
snakker et språk for de utvalgte.
Bare
en liten gruppe i verden
Forstår
mine bokstaver
Og
tirader av setninger og ord.
Jeg
undres over omstendighetene.
Jeg
kunne vært født i et land
Med
store overskrifter,
Og
bodd i en skyskraper.
Men
livet valgte en annen løsning.
Og
jeg ble prioritert, fremfor en bror
Eller
søster i det blå universet.
Derfor
er jeg den jeg er.
ELV
Elven
går som en slange i landskapet
Og
speiler lyset, og forteller
Livets
historie fra kilden i fjellet
Til
havets mørke dyp.
Elven
lengter alltid å renne ut
I
det endeløse havet.
Men
på sin vandring svømmer elven
Over
sine bredder, og legger seg
Som
en flodhest i landskapet.
Og
himmelen forteller regn og storm.
En
stor flodbølge når land,
Og
vekker kystens befolkning med uro.
Og
elven taler sitt språk til hele verden.
Nå
er det ikke lenge igjen.
 |
| Lofoten-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar