HUSET MITT Poesi 2016-1 – Del 7 *Sigve Lauvaas

Astrup-ill.

STREIF

Det streifer meg

At ingen danser i gatene,

Og det er farlig å gå ut.

Det er farlig å si hva en mener.

Selv om vi lever i et fritt land,

Har jeg en lengsel å fortelle

Sannheten.

Men det er farlig.

Sånn er verden blitt.

Det streifer meg at noen dikterer

Hva andre skal mene,

Og hva de kan si høyt.

Å gå over grensen kan koste livet.

Europa er i avmakt.

Mange går med masker

For å skjule hvem de er.

Klokkene ringer for å jage folk

Til taushet.

OLJE

Oljeeventyret er slutt.

Markene ligger åpne mot havet.

Vinteren setter seg,

Og gamle mødre koker kaffe

Til noen der ute.

Folk har ikke jobb. De går på nav,

Og spiser wienerbrød i parken.

Alt håp er ute.

Og oljemilliardene stuper

I takt med været.

Det er ikke inn å være norsk.

Vi drømmer om Amerika.

OLAV H. HAUGE

Gylne er dine ord.

Du står ikke tilbake for noen

Og reiser ditt flagg.

Du bruser i stormen,

Men er lavmælt som få.

Du stikker hodet frem

Og mumler: Her er liv.

Når andre maler i byen,

Fester du grepet.

Dine ord er perler i rommet,

En forunderlig skatt.

Det synger i fjell og fjord.

Ta vare på ordet.

Fest seil i vind,

Så kommer du langt.

Dine vers møter mitt hjerte.

Din pust er så varm.

Du løfter verden

Og sprenger grenser.

Din vev har kraft til å fly.

Det lyser i poesi

Fra hagen din.

MÅNE

Månen vandrer.

Hvite skyer vandrer,

Og greinene klirrer i trær.

Himmelen har spent sin bue

Over huset mitt.

Jeg ser etter stjerner,

Og venter en gjest i kveld.

VÅR

Det er vår i luften,

Og blomster titter frem.

De har kroner av gull,

Og er hvite, gule eller blå,

I hagen min.

Barna var inne

Når vinterstormen ulte.

Men de ser gjennom vinduet nå,

Og drømmer om en ny tid

Med fugler i alle trær,

Og gylne blader.

Solen stirrer ned, som en mor,

Og smiler gull i hagen.

Vinden synger i lauv og li.

Og bekken danser og ler

Fra fjell og vidder.
Nå er det vår.

NATTEN KOMMER

Når dagen sier farvel,

Kommer natten inn i rommet

Med små fyrlys,

Så det skal bli lettere å navigere.

Båtene på havet,

Og alle kjøretøy på land, trenger lys

For å se, og for å bli sett.

Natten kommer til alle

Og bretter ut sine lys i rommet,

Så ingen skal gå seg vill.

Lyset skinner i mørket, og viser vei

Til modne åkrer i de levendes land.

SMÅ LYS

Legg meg ikke for hat.

Jeg har et ord.

Jeg bytter svakhet med lys.

Jeg samler tømmer -

For å bygge hus.

Små lys er urter på min vei.

Og korn blir til brød.

Jeg er forlatt, og kryper

Mot en stor portal.

Jeg bærer tungt, men lever.

Gi meg et navn, et ord,

Så jeg kan lyse som urter

I en hellig lund.

HAV

Jeg bor ved et hav,

Og ser båter komme og gå.

De passerer mitt speil - med vinden,

Som driver skyene i rommet.

Jeg skriver ord på veggen,

Og stirrer i havet som en fyrlykt.

Jeg er en gammel mor

Som vil vite hvordan det går

Med båtene – når stormen kommer.

Til natten blir himmelen blå,

Og båtene drar ut på havet,

Som små ord i en uendelig verden.

Av store og små elefanter.

Jeg passer lyset fra vakttårnet.

NATTEN

Natten tenner nye stjerner

I hellig fred.

Over de blå sletter bor englene

Og skriver ditt navn.

Lykken og drømmen er,

At vi alle er regnet med.

Kjærtegn i luften, på hav og land,

Forteller at vi er lys.

Jorden ånder fra begynnelsen

En mild tone i natten.

Stjernene slår ut sine vinger

Og flyr i hellig fred.

VENTE

Månen vandrer.

Menneskene vandrer i lengsel.

Og en stjerne lyser langt fremme

En evig vår.

Livet venter på sin forvandling.

Alle har et hellig håp.

Vi har en lengsel fra begynnelsen

Å se det nye landet,

Der blomster aldri dør.

Våre hender er avmektige.

Vi er beger fra tempelplassen

Som venter den nye olje.

Vi venter på fred.

Van Gogh-ill.