HUSET MITT Poesi 2016-1 – Del 4 *Sigve Lauvaas

M.skjelbred-ill.

LYS

Et lys som minner om september,

Oktober, november.

Vi håper snart at solen skal snu,

Så vi kan sole oss i parken,

Leke ved stranden,

Og plukke nøtter under hasseltrær

Før vinteren kommer.

Lys tolv timer i døgnet er greit,

Så jeg kan sove litt

Før lyset slipper inn gjennom vinduet

Til en ny strålende dag.

Jeg venter gjester, og noen ringer

Etter nøklene til kirken.

Jeg trenger bare en assistent,

Så jeg kan få litt fri til å bevege meg.

FOLK

Jeg møter nye folk hver dag.

De kommer bare med et smil

Eller et ord om været,

Så er vi på bølgelengde.

Jeg plukker med meg noen druer

Eller bananer fra butikken,

Så spanderer jeg på folk jeg ikke kjenner.

Og dagene går.

Folk har som regel dårlig tid,

Men noen er åpne for en prat.

Og ingen vender tomhendt hjem,

Etter en tur på byen

GJENNOMSIKTIG

Barna løper barføtt

For å bli kjent med sin egen kropp.

De holder varmen

Med å løpe nakne i graset.

Barna vokser

Og verden blir folksom.

Menneskene blir gjennomsiktige,

Og speiler verden rundt.

Havet truer oss,

Men vi holder oss våkne.

Selv om vi lever på avstand

Av krigens redsler,

Kan vi ikke glemme vår nære fortid.

Satellitter overvåker oss.

Og vi kan ikke løpe fra tiden.

Sånn er virkeligheten nå.

Alt er gjennomsiktig, og vi er nakne

Og trenger beskyttelse.

SOMMER

Noen roper etter en evig sommer.

Jeg ser etter en lett, lys paviljong,

Hvor jeg kan innta mitt måltid.

Men hver gang jeg snur ryggen til,

Er solen borte,

Og jorden ligger i en skyggedal.

Sommeren er truet av lyn og torden.

Værskifte roper i eteren,

Og holder oss fast i håpet

Om en ny sommer, fjernt fra krig og gru.

Vi vil danse og bade i morgensol,

Og kjenne at vi lever.

NATUREN

Lyset invaderer rommet,

Og tiden blir skrudd noen hakk frem.

Nye dimensjoner av melkeveien

Kommer til syne.

Lys og mørke spiller på lag,

Og natten blir klam og skummel.

Går det an, sier du.

Går det an at lyset overgir seg

Og blir til en badedam for millioner

Som flykter fra land til land?

Når lyset omfavner mørket,

Blir hele verden lagt i tåke, -

Og folk begynner å forstå at noe skjer

I naturen, i kretsløpet.

Da først roper menneskene etter ren luft,

Og rent vann, - så vi kan overleve

Omveltningene i verden.

Men det som skjer, det skjer.

U-HJELP

Stol ikke for mye på u-hjelp.

Det er ikke penger som binder verden,

Men brød fra kornåkeren.

U-hjelp sløver mennesker

Til å tro at det hjelper, på lang sikt,

Å gi av sin overflod, uten å kreve.

Er vi i live, må vi ofre

For å lære av uvitenhet.

Om vi omfavner verden aldri så mye,

Hjelper det ingen til et nytt liv,

Uten nøkkelen å hjelpe seg selv.

JEG SOVER

Jeg sover,

Og våkner, - omfavnet av lyset.

Jeg sover til pilene rammer meg

I drømmen, i en dyp søvn.

Og jeg blir dradd inn på sykehuset.

Jeg sover i koma

Og hviler min lange kropp.

Jeg våkner, og munnen svikter.

Jeg har ikke ord, og kan ikke kommunisere,

Men lever som en bråmoden femtenåring

På vei til Israel.

Jeg sover store deler

Av min våkne tid. Jeg sover

Og krysser grenser, utvider horisonten.

Jeg speider et nytt land,

Og kryper langs bymuren.

Jeg er forelsket i lyset, som omfavner meg

Og skaper en ny glød i mitt indre.

Jeg ser mennesker i en ny dimensjon,

I det blå lyset, som gjennomstråler alle,

Så ingen råtner eller blir gjort til narr

På grunn av navnet.

FRITT FALL

Jeg var i friluft,

Og falt dypt. Jeg fløy med brutte vinger,

Og navnet var forseglet.
Jeg hadde ingen å rope til.

Jeg var i fritt fall.

Jeg var ikke velkommen i denne verden.

Det røk svovel fra alle hus,

Og fjellene var skåret bort.

   

M.Skjelbred-ill.