TANKER, FRAGMENTER poesi 2007-1 *A3 Sigve Lauvaas

Illustrasjon

3.

VEIER

Hver har sin vei i det endeløse

Mot varden og lyset,

Som gir glede og håp

For himmelstormere,

Om en velger de rette stier,

Om en blir på veien

Som fører til sannheten.

Lyktestolper på veien

Toner flagg som stjerner,

Er ved godt mot

På de evige stier -

I bratt og ulendt terreng.

Men med hjelp kommer vi fram

Og kan se helligdommen.

SØYLER

1

Å være hverandre til glede

Som i skjæring

Mellom hud og tanke,

Som krystall

I fjellet, som gull

I vårt hjerte.

2

Innviet til kjærlighet

For å leve nær den ene,

Være til stede, holde av

I gode og onde dager

Til bakteppet faller.

3

Solen kommer inn i vår sjel

Og frosten må vike, som natt for dag

I det jordiske, som enda har langt igjen

Til fullkommenhet, til seier.

Vårt lys kommer fra himmelen

Som fremtiden i vårt hjerte,

Som ordet i vår sjel,

Som en god erindring.

JEG ELSKER DEG

Jeg elsker deg

Over alle murer og fjell.

Du kan få meg i kveld.

Jeg elsker din sang, din mystikk,

Din kropp, dine øyne, alt.

Jeg er kalt til å elske

Og ser det er du

Som er svaret.

Jeg elsker deg over alle fjell,

Over tider og stup, over skyer,

Langt inn i himmelhvelv

Hver dag og hver stund:

Jeg elsker deg, og holder din hånd,

Som er du en engel,

Og kysser din munn.

DIKT

Så kaldt at dikt blir is

Mellom venner.

Ordene gjemmer sin kropp,

Er istapper i fjellet,

Små snøfnugg som virvler.

Diktet slipper taket

Og reiser, reiser

I en sky, i en strøm

Av snø, og blir til fenner,

Små fjell en kan klatre i

Til raset kommer.

Gå i hast mot diktet

Som er blitt til

Gjennom de kalde netter,

Oppløst og samlet

Til en varde, et bål

Som gir trøst og liv.

Vår inderlig kjære

Øyenstjerne.

ØYEBLIKKET

Hvert øyeblikk har en reise,

En stille klang, som var det tankene

Som vibrerte, en håndfull

Klokkelyng, evige himmelstormere

Som lyssignal

Mot en annen virkelighet.

Hvert øyeblikk på jorden

Er tidsalder i himmelen,

For vi vet ikke å måle lengde

Og dybde i Guds tempel.

Tanken holder oss til ordet

Som lyset holder oss til veien.

Vi åpner for frihet, men er

Bundet til sannheten.

Men i nåde kan vi bevege oss, leve

Og se øyeblikket som en port

Inn til det evige landskap.

KJÆRLIGHET

Morgenfugl, morgenfugl,

Hvor har du vært?

Kjæresten går til sitt arbeid,

Og vinden hvisker i alle rom:
Hvor er den edle

Med hjerte og munn?

Jorden har mange krefter.

Livet gir oss den gylne stund

Sammen med den vi elsker.

Morgenfugl, morgenfugl,

Se solen igjen.

Så tidlig du er i glaset.

La oss finne avisene

Og se hva som står.

I de tusen hjem leker barnet.

Vår glede er kjøpt,

Vår tanke er fri.

Vi elsker fordi vi er glade.

Vårt hjerte må tenke,

Vårt øye vet:

Sol og måne er kjærlighet,

Og alle er fisk i garnet.

TILBAKEBLIKK

Barndommen hvisker.

Årene ligger i mange lag

Og blekner i solen.

Vi kjenner hver drøm,

De stillferdige rop.

Vi vandret i landskapet

Mellom hjem og skog.

Vårt eventyrland ble åpnet.

Vår sjel er speil i vårt øye

Som åpner for universet

En sol, og myriader av stjerner

På himmelblått, en klode

Som elsker sin neste

Og gleder seg over hvert ord

Som smelter i kjærlighet,

Som trøster og forløser

Menneskene, barnet,

Til ungdom og visshet

Om hverandres nærhet og lykke

I et nytt landskap.

NØKKELEN

Finne nøkkelen til tilværelsen,

Finne roen i sjelen,

Finne kreftene som holder oss våkne,

Erkjenne sannheten,

Kjenne seg trygg og elsket.

I sitt eget hjerte, i sjelen,

Er menneskets dype røtter

Livgivende, fremadstormende,

Som var de på vei

Ut i en ny malstrøm, på vandring

Med den evige glansen  over seg.

Bak forhenget er sannheten synlig.

Der er hvileplass for sjelen,

Der er møteplass for mennesket

Som leter etter de store mål.

En kan fryde seg over læremesteren

Som gir oss ordene

Og kaller oss til nærhet.

  

Norway-ill.