TANKER, FRAGMENTER poesi 2007-1 *A5 Sigve Lauvaas

Norway-ill.

5.

TID

Jeg for vill, og vandret i skog og fjell etter spor.

Men tiden overmannet meg,

Og gav meg syner.
Min lykke er i en annen verden, et annet hjem.

Jeg har et rom ved Kedron, et rom

Ved Det kaspiske hav, og ved Dovrefjell.

Tiden holder meg fast, som en blind,

Og mitt hjerte plages av smerte.

Jeg ser nye horisonter, nye landskaper, en venn

Over alle fjell og sletter, i lyngen.

Jeg gjemmer meg for ulvene -

Før jeg drar ned til mitt paradis,

Til en øy i havet.

VEI

Hvor er min kunnskap?

Hvor er min ære?

Hvor er tiden fra fødsel til grav?

Hvem formørker mitt sinn?

Hvor er mine kjære?

Jeg sulter, er tørst, er fattig og rik.

Min vei er uendelig, langt borte, og nær.

Jeg lytter til stemmer

Og hører skogen våkne.

Hvor er min frihet,

Og hvem gjør meg glad?

Mesteren svarer: Dine sorger er borte.

Din hånd er ren.

Lær deg å elske dine fiender.

Da blir du hellig.

Din vei er å gå gjennom mark og myr,

Se etter spor, etter opplyste hus.

Dine vandringer fører deg frem en dag.

Din visdom vil kle deg

Med rikdom fra solen.

Du er en arving, en sønn

Fra den tapte gren.

GULL

Alle våre tanker er gull,

Om de kommer frem i lyset.

Denne rikdom gir overflod

Og følger oss gjennom livet.

Hvert ord er et hjem, et hus,

Et telt for en vandringsmann.

Vi kan se gjennom ordenes åpninger.

Hver ærlig fot kan finne veien

Med ordene som lykt.

Ingen trenger å være hjemløs

I en verden av ord.

Vårt hjerte holder ordene tett

Og forgyller språket.

Våre ord er som vogner, som toget

På vandring gjennom landskapet,

Som stjerner i universet,

Som juveler i vår opplyste verden.

LIVET

Trærne puster,

Blomstene puster,

Jorden puster.

Alt puster i morgenlyset,

I solens lykkehjul.

Den skjønne veien mellom oss

Er kledd til fest.

Våren bruser i kroppen,

Som var vi kronblad,

Som var vi i gledesrus.

Våre hjerter er renset,

Våre tanker er smil, lykke,

Av berøring, av nærhet,

Av ømhet og elskov.

Vi vandrer i lysskjæret

Av månehjulet.

FRED

Hvor er den grenseløse freden

Som hvert menneske søker,

Som er en nytelse for sjelen

Som rommer livets lykke?

Hvor er hånden som åpner seg,

Som gir og gir, uten å telle?

Hvem går med fakkel mot havet

Og seiler mot fremmede land?

Språket er i oss, og vi deler det

Med våre naboer, med søsken.

Våre venner ser vår sanselighet

Og griper tak i våre ord, våre blikk.

Kjærligheten strømmer som lyssignal

Gjennom hele kroppen, og vi lærer

Å omgås fattige og rike som likemenn.
Sannheten er for alle, og vi forteller

Fra de store profeter og ber om fred.

De gjenfødte ser seg ikke tilbake.

De er opptatt av det glade budskapet

Som skal videre ut til alle mennesker,

Så verden kan bli fylt av ekte kjærlighet

Fra begynnelsen.

TANKER

1

Du er under her,

I fjellet et sted,

Og hører til de underjordiske.

Du vet mye om fjell,

Har gode øyner,

Og et hjerte som lyser.

Du har varme hender

Hvor enn du går,

Selv under jorden et sted.

Hva sier Vår Herre

Når du kommer sist -

Og vil plukke stjernestøv?

Undrer meg på

Om du finner fram til slutt

Under måneskipet?

Langt framme et sted

Er en borg av gull

Hvor englene synger.

Du vil møte kongen,

Som dømmer din sjel

Og renser dine tanker.

Vårt liv under fjellet

Taler som et barn

Som har lært seg navnet.

  

2.

Urtiden har vært

Og du vet det ikke,

Men legger deg ikke flat,

Går oppreist

Og sanker honning.

Som ørnen tar du alt

Av det beste

Og reiser videre

Og videre

Til alt gullet er samlet.

KINA

Hvem rokker ved Det himmelske rike?

Når skyene og vinden lokker

Er en alt på vei til sitt eget.

En vet ikke hvorfor det strømmer i elven,

Som var stille i går,

Og havet som bølger, som var flat i går.

Hvem tar rismarkene i sine hender?

Hvem jobber under stjernene

Så alle barna får mat og klær?

Jeg kjenner ingen i Kina, bare på Taiwan.

Drømmene ligger i fjellene,

At det underlige må skje,

At Kina skal reise seg som en nasjon.

Hvor ble det av alle barna? Hvor er jentene

Som ble borte, og elevene som flyter av blod?

Kjærligheten til å overleve, egenrådigheten,

Panikken i politikken, rusen i kommunismen.

Et regime står for fall. En dikterbror våkner.

Hvem tar i en juvel? Hvem reiser en elefant?

Kina er delt, og samlet i et troll, et fjell

Med mange øyner, der elveduren roper:

Vi kommer igjen. Vi kommer igjen.

KILDEN

Allmektig er kilden.

Hvor er kilden, min venn,

Det evige sølvet, vannet,

Som er som en stemme

Som roper i våre årer?

Gud, gi at denne kilden aldri må bli tom.

Om vi omringer hele jorden

Med kjærlighet, skal den vare evig.

Kilden skal en finne i ørkensand

Og der en bor, overalt.

Den allmektige kilden skal strømme

Med levende vann til hvert menneske.

Kilden synger i våre årer: Nå er det dag.

Her er vann nok til alle. Her er brød nok.

La oss dele, dele. - Vårt hjertesukk i verden

Er fornyelse, gjenfødelse, oppvåkning,

Slik at vi kan drikke av kilden til en ny vår.

Norway-ill.