 |
| Norway-ill. |
4.
NÅ
Det er bedre å krysse veien
Enn livet.
Det er meget bedre å være
Enn å skilles.
Alle slags perler er ingenting
Mot umenneskelighet.
Det er bedre å bli grepet av angst
Enn av tyver.
Det er bedre å smile i dette livet
Enn å gråte.
En kjenner seg trygg med seg selv,
Som har sett i speilet.
Å gå mot strømmen er bedre
Enn å være slave.
En kan ikke bedømme
Uten å ha sett den andre.
Handlingene skaper mennesker
Og ordene følger med.
Nå skinner solen for alle,
Men freden er for den ene. Din fred.
SOLNEDGANGEN
Hvor ble solnedgangen av?
Er vi til stede
Når solen glir bak forhenget?
Den mystiske plakaten
Forteller om speilet.
Hvem er likeglad overfor solen
Som gir oss livet,
Som holder oss i ånde?
Solnedgangen er som soloppgangen:
Et mysterium, som et øye
Forsvinner i havet
Og blir borte til neste dag.
Vi gleder oss over solens lys.
I alle bakgater gleder vi oss
Som barn over en ny venn.
Solnedgangen skaper i oss et vendepunkt,
En ny forståelse av livet og døden.
LIVET
Sloss for livet.
Det er det eneste.
Hva ellers skulle vi sloss for?
Livet gjennoppliver
Den døende
Og gir nye krefter
Til den som ingen krefter har.
Livet taper aldri
For sin egen skjebne.
Livet er en dynamo
Som aldri stopper -
Så lenge en tror.
ORDENE
Hvem siler kraften av ordene?
Hvor blir det av nervene
Som opprettholder ordene,
Som gir språket glans?
Hvor er livgiveren,
Som gjør at ordene har mening
Og kan skrives ned.
La ikke boken bli et lukket rom,
En tavle for døde ord.
La ikke glansen av det skrevne forsvinne
Ut i det blå.
Vi har nok stjerner, nok å tenke på.
Ordene kan være en krans om våre føtter
Når vi skal gå.
Ordene kan gi den nystemte
Nye koraller, nye toner,
Et liv i preludium og ånd.
Ordene kan gjenreise det tapte
Og bli til liv for de som trenger en hånd.
SKAPELSEN
I begynnelsen skapte Gud menneskene,
Gull og perler, og det hvite brød.
Hver rose skulle minne om oppstandelsen,
Hver rose skulle minne om oppstandelsen,
Hvert tre skulle minne om livet.
Alle har noe å strekke seg etter.
Bare den som ser opp kan nå målet.
ROM
Hvor er ditt rom?
Hvor er ditt vingespenn?
Hvor reiser du
Når natten er på hell?
Til stillheten, til havet?
Der vil du finne en venn.
Vinden tar deg med.
Ditt rom er mellom stjerner,
Et øye langt oppe
Mellom takkebønn og trommer.
Et rom som har øyeblikkets armer
Som splintres av lys,
Stiller seg åpen for solen.
Du er selv et rom mellom steiner
Her nede mellom myr og fjell.
Din tanke er ditt hav.
Du er vokteren
Som undrer deg, og seiler forbi,
Fra øy til øy
For å finne den rette.
URO
Hvem skaper uro i hjertet?
Mine øyner ser langt,
Min pust stråler.
Hvem kommer på mine lepper?
Ordene som er helt nye,
Fra hjertet, salvet og rene.
Barmhjertighetens ord
Kommer til mitt urolige sinn
Og fyller mitt hjerte med glede.
BERØRING
Dine vinger berører meg, din kjærlighet
Tar i meg, holder meg.
Din nærhet jager meg til døde.
Du er tydelig i mine strenger.
Med all din fylde og smak
Gir du meg av din lengsel,
Som er nøkkelen til mitt hjerte,
Som åpner døren til min vandrende sjel.
TANKER
Kan du lese mine tanker?
Menneskers sinn er som bryst og hår.
Det viser hvem vi er.
Men nerver og strømmer i vårt indre
Kan skjule våre navn.
Jeg leser ansikter
Og hører stemmer, som var det kunnskap
Med dragning mot stjerner.
Jeg har fått del i læren
Og er trygg og avbalansert.
Mine armer er sterke
Og jeg kjenner fred i kropp og sjel.
Mine øyner våker.
Jeg er femogtyve år.
Mine tanker er min skjønne bror
Som går ved min side.
Hvem utstråler hemmeligheten?
Hvem gir oss den ungdommelige makt?
Jeg vil reise til småbyene i USA
Og lete etter en tvilling.
Jeg er helbredet.
Jeg var langt nede i kjelleren,
Men ble tatt opp i høyden
Og ble salvet av engler.
Mitt hjerte lyser av takk,
Mine øyner stråler av glede.
Jeg er et levende under,
Og jeg leser mitt navn.
 |
| Norway-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar