 |
| H.J.Hegg-ill. |
6.
DIKT
Hvem leser dikt, spør vinden?
Hvem finner ord av gull?
La dem lete.
Våre liv er fullt av dikt.
Bare blinde ser det.
Våre liv er som blomsten,
En soloppgang.
Hvem spør etter dikt
Når natten kommer?
Ingen strekker seg etter stjerner
Når det ikke er langt igjen.
Dikt er en underlig knute lys
Vevd sammen til sol,
En tavle av visdom
Som sier mer enn tusen øyner.
Kjenner du noen dikt
Som beveger ditt hjerte,
Som berører ditt indre
Med glede og sang? -
Da er du en himmelstjerne.
JORDEN
Jorden er en båt.
Når det regner, er det regn.
Når det snør, er det snø.
Jorden går frem.
Hver dag er en åre i vannet.
Når høsten kommer, strømmer det på.
Hvem kommer om høsten?
Hvem elsker vannet?
Om det blir vinter,
Må vi tenke på naboen med ved.
Jorden er et hus.
Vi bor her, så lenge vi vil,
Så lenge vi får lov.
Vi trenger ikke trenge på.
Her er plass nok til alle.
Og jorden seiler med oss på vannet.
ELV
Iskald elv renner ikke synlig.
Den har barfrost i sine vinger
Og er rolig som Sølvberget.
Elven kommer sakte
Inn i isøde stjernenetter
Med sine brede linjer.
Malmfjellet roper etter elven
Som breier seg i høsten
Og fryser til i vinterkulde
Til en deilig vår.
Solen møter elven
Og favner i lengsel den tapte sjel
Som forsaker sine egne
Og går tur i villmarken.
Så blir elven synlig i landskapet,
Og den legger seg opp masse
For en lang sommer
Med skjønne badestrender.
VINDEN
Nå synger vinden, og gutten spår.
Og vinden sliter i jentehår.
Og frosne netter blir dans og latter,
Og hjertesår.
Og vinden gir seg, og kommer etter,
Og en er to, og to er en.
Og hverdagsnetter blir fest og moro
Og nye venner blir ekte par.
Så synger vinden, og noen spiller,
Og stemmer traller og noen ler.
Hvem er den første? Hvem blir den siste?
Hvem styrer fela til Vesle Per?
Så kommer våren, og vinden smiler,
Og bekken klukker, og månen ser
At gutt og jente er sant for alle,
Og livet leves i kjærlighet.
BÅL
Å tenne bål er lykke.
Å se den ene fra den andre
Og kjenne varmen fra et bål.
Å slokke bål er lykke. -
Men den som kjenner varmen
Kan trenge å bli hørt.
Lykke er å eldes evig ung,
Og brenne bål for kjærligheten
Til en ny dag.
FEMTEN ÅR
Så ung, og likevel så gammel.
Alt var liksom tilbakelagt.
Livet som var levd
Var erindring, et bakteppe.
Jeg kunne gå i skogen, i fjellet,
Søke mystiske navn, lese
Hellige skrifter.
Men, hvor ble livet av?
Hvor ble tiden av?
Lysningen i havet, stjernene og månen
Holder meg i hånden, og taler.
Mine år er bakt inn i alt.
Jeg er et strå i vinden.
Bare sjelen kan få plass i det evige,
Hvor ingen sykdom og død finnes.
Jeg sover trygt, og er femten år.
STILLE
Når solen går ned
Er sjelen stille.
Bålet er sloknet
Når natten kommer.
Vinden kaller i skogene,
Og månen lyser på stiene.
Stille senker natten seg
Og våker over gravene.
TANKER
1
Hva beveger mine tanker?
Solen og skyene beveger,
Solen og skyene beveger,
Månen og stjernene beveger.
Jeg møter noen i dette rommet
Som beveger.
Jeg er mellom levende.
Mine øyenstener beveger.
Jeg føler lysets hastighet
Gjennom min sjel.
Hvem er det som gjennomskuer meg?
Jeg er ensom, mellom lyng og trær.
Jeg går i bratte fjellet
Og kjenner vannet strømme ned.
Mitt hjerte er beveget til trengsel.
Mine hender dirrer.
Jeg føler det trykker fra jorden,
Fra alle menneskene,
Fra havet, og fjellene.
Hvor skal jeg gå?
Hvem skal jeg gå til?
Jeg beveger meg i blinde,
Gjennom det skjønneste landskap.
Jeg føler klarhet. Jeg ser.
Nå er jeg våken. En verden av lys møter
meg.
Jeg er beveget av lyset, av varmen,
Av alle gode ordene, omtanken, nærheten.
Hvor er jeg? Hvem er jeg? Hvor går jeg?
Mine føtter er beveget.
Jeg går i det ufattelige rommet
Og skrivet navnet. Jeg er.
2
På andre siden av havet.
En fjellrygg retter seg,
Og fuglene flyr i ring.
Solblanke fjelltopper,
En fisker i sakte fart rundt et nes.
Jeg strever med solen.
Mine hender er frosset,
Men i dag skal det bli fisk.
På andre siden av havet
Roper en jomfru:
Jeg trenger hjelp!
 |
| E.Munch-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar