BRØD – ORD poesi - 2009-1 ’D9 *Sigve Lauvaas

K.H.Jerusalem

BRØD – ORD poesi - 2009-1 ’D9 *Sigve Lauvaas

HÅP

Avisene gir ingen håp.

Vi lever med, og løper linjen ut.

Krig og uår, kaos lover ingen vår.

Det mørkner. Miljøet taper seg.

Hvem kan se en fremtid nå?

Endetidens tegn vil lyse opp.

Jerusalem er vektskålen, vår trøst.

Min bror, mitt folk er tråkket på.

Kristi menighet må se i dag.

I navnet er du levende, med håp.

Vi er på vei til fremtiden.

Englene skal synge ”Fred på jord”

Og salve Lysets barn med kjærlighet.

VÅKN OPP

Nytt liv skal åpne fremtiden.

Vi gir vår arv, vår tro.

Våkn opp, og be om fred, mitt barn.

Vær varsom, se vår fremtids lys

Er skrevet i en bok.

Vi lever på en visshet om å høre til,

En kjærlighet som holder fast,

Som gjør oss til en surdeig, kraft,

Som åpner for det nye liv,

For horisont bak alle hav

Og den nye jord.

HØR

Hør nødrop rundt den vide jord. Hør klokker kimer, tiden går.

De siste ting er veket bort, og Israel vil gjenoppstå.

Oppløft ditt syn. Se stjerner, sol. Og veien er beredt, min venn.

Ta kappen på, og gå i dag. Følg lyden etter hammerslag

Og budskapet om ”fred på jord”.

Det finnes håp for den som tror,

For den som nå er født på ny, og kjenner Frelseren, vår bror.

VÅRSMIL

Hun er som et smil, som en vårpust, en brud,

Som streifer mitt innerste øye.

Mitt hjerte er rørt av elskov, og bønn

I synet av denne kvinne.

Hun leder meg hen til en lykkedrøm -

Ved kanten av stupet.

Der seiler en måke. Der vaker en laks.

Og fiskeren letter sitt snøre.

Smil, mine damer. Jeg smiler igjen.

Hver stein skal love sin troskap.

Jeg maler et bilde om kjærlighet,

Om fred over jorden – til evighet.

Som fossen lyser en stjerne.  

VÅRT LIV

La fossen buldre, la solen blø.

Ved elven ligger monarken død.

En viking går gjennom ild og vann.

Vårt liv er alltid i fare.

Gud, redd oss fra listige angrep og nød,

Gi oss en himmel med Livets brød.

Vi går over grensen til Det hellige land.

Vårt liv er i dine hender.

FLYKTNING

Vi er alle flyktninger. Vårt flyktige liv er en svøpe

Til stjernen viser vei.

Vi går igjennom skapelsen til Det nye Jerusalem.

Vi går på det bølgende hav, til et fedreland

Bak død og grav.

Vi reiser til grønne enger og evige palass.

Frimodig skal vi stige høyt, som Jakob i et syn,

Og se Den nye jord som evighetens paradis.

Vi går med bankende hjerte til en ny virkelighet

Der alle årer blir dradd i land

Og solen lyser klart, for vi er alle der,

Som stjerner på Guds himmel.

ORDENE TALER

Frels meg fra mørket.

Jeg er et barn i vrimmelen.

Jeg leker god og snill,

Og sørger for lys.

Frels meg fra de vanskelige valg,

Så jeg kan gå lett

Med ømhet og håp.

Forleng mine dager,

Så avstanden ikke blir så lang.

BRØD

Gi brød til dem som roper navnet

I det hellige rommet.

Gi brød til de ensomme,

Og se til alle som vandrer i mørket.

Gi lys til dine venner -

Som beveger seg som fremmede

Og leter etter et herberge.

Gi sol til de som gråter og hungrer,

Og vekk opp de motløse.

Se de fremrakte hender

Og fyll dem med kjærlighet.

LIV

Alt du rører ved får liv.

Ditt navn vekker jorden

Til en ny vår.

Og skyene rakner –

I solstråler fra de dype haller

I himmelrommet.

Ørkenen blomstrer,

Og fisken springer i vannet.

Menneskene åpner sine lepper

Og synger ord fra kilden.

Livet kommer inn i huset

Og gir oss fred.