BRØD – ORD poesi - 2009-1 ’D8 *Sigve Lauvaas

Boller og brød-Ill.


BRØD – ORD poesi - 2009-1 ’D8 *Sigve Lauvaas

BRØD

Det eneste trygge

Er brød som er mer enn mat.

Noen kan hjelpe med daglige brød

I en vanskelig verden.

Tal ikke ordene bort til en fremmed

Som ikke forstår.

Gi brød til de nakne og fattige

Før solen stuper i havet.

Ånden er brødet som aldri forgår.

Vi er de forkomne

Som venter bak murene

Og lukker hjerte for det hellige.

HÅND

En hånd holder meg oppe

Og noen våker over meg dag og natt.

Ånden trøster og gir krefter mens jeg sover,

Og lyser den veien jeg skal gå.

I mitt hus er der mange rom,

Men mange vandrer videre i natten.

En hånd åpner døren og tar imot

Som en far tar imot sin bortkomne sønn.

Og ordene lyser som et seil over alt levende

Og kaller menneskene tilbake.

En hånd er vårt håp, og vin og brød,

Som et anker i den mørkeste natten.

Ånden tar oss til seg som diebarn

Forvandlet i kjærlighet og tro til et nytt liv.

KORN

Hør ikke klagerop

Når kornet er gult, når hjertet har fred

Og tiden er høst.

Hør ikke den frosne jorden

Når solen kommer inn

Og huset er dekket med stjerner.

Ta ordene opp av skuffer og skrin

Og dekk til fest,

For det kan bli for sent å klage

Når tankene renner i havet.

Kornet er vårt liv

Som ordene

Og alt renner i kroppens melkevei

Til Paradis.

ALENE

Nesten alene holder jeg bekymringene,

Og mitt elskede hjerte

Kommer nærmere den tiden som var.

Og aldri glemmer jeg henne

Som ganske ung kom imot meg

Og lyste som en stjerne og gav meg håp

Som ennå lever.

Alene må jeg vandre gjennom alt

Som en sønderknust

Gjennom dype skoger og høye pass.

Og Mozart og Brahms spiller

Mine strenger gjennom nattens mystiske brønn

Til en ny arena, til et nytt landskap

Med fotspor av ånd og kraft.

På viddene i høyden finner jeg fred

Som den minste,

Alene med ordene som vugger

Som lauv og gras og lyng

Inn i en annen tid, inn i det ukjente

I drømmer og syn.

NATT

Det er natt, og jeg vil drømme: karusell.

Se i dypet, høyder, vidder, og fjell.

Jorden svinger, mennesker på hjul.

Natten åpner porten for ditt indre syn.

I det fjerne, stjerner banker på min dør.

Engler hilser, bøyer seg og går mot sør.

Alle vinker: trær og blomster, fugler, barn.

Natten er som troll i eske, eller garn.

Vinden fløyter med sitt fløytespill.

Du er elsket høyt av Gud i himmelen,

Og av mor og far og alle gode hjem

Er du elsket – som den aller beste venn.

Drømmen stopper litt, og natten glir.

Jeg skal drømme det som er mitt liv.

Hvert et steg på jord er reise i det blå

Tid og rom gir visdom, tro å bygge på.

Kjærligheten vekker meg, og dagen gryr.

Jeg skal vandre dype natt og eventyr.

Jeg skal lese, skrive dikt, mitt blod.

Alt jeg er skal fødes nytt i hellig jord.

ROM

Med utsikt over øde rom går jeg en tur,

Og dere ser mitt spor i snø ta av.

En elv er dyp som natten, og en stjerne viser vei.

I denne verden står en drømmer mellom alt

Og skriver brev, og dikter liv av døde ord,

Av ånd og kjærlighet, og lys.

Jeg har gnisten til å se inn i fremtiden et sted,

Og min tanke maler som en katt hver dag:

Om verden bare var et hjem av snille barn -

Kunne rommet vært en stjerne i det blå,

Og menneskene engler,

Eller noe annet stort og vist vi ikke kan forstå:

En hånd for hjelpeløse, fattige og syke,

Som ikke har et hjem, et rom, en seng å hvile hodet på.

Bare drømmer. - Ledig rom bak stjernelys,

Der engelen og vennen din skal bo.

ORD

Bare dette er mitt ord.

Kunsten legger ingen spor.

Ord er ånd som lever, lever.

Kjenn vår egen tid.

Den krever.

Alt jeg har er ord.

Ord skal vekke den som sover.

Ingen under, ingen over.

Alle er i samme kor.

Hvor er du når ordet taler?

Kjenner du de høye saler?

Engler flyr fra sør til nord,

Som en fugl er vår ord,

Som et hjerte i vår verden,

Som en hånd å holde i.

UNG

Det er sommer. Det blir høst.

Vinterkulden kommer.

Våren kommer.

Årstider ruller som en vind i oss.

Vi går i ring, men stadig opp.

Hvor har vi våre øyne fra?

Hvem ser og hører gjøken?

I morgen var jeg sjeleglad.

I dag er jeg en ørken.

Min hånd er flat, og ingen vet

Om kjærligheten varer ved,

Om halve verden sprekker.

Mitt syn er langt. Mitt liv er kort.

En hånd jeg holdt er visket bort.

En stjerne er begravd, og død.

Jeg elsket engang denne glød.

Mitt hjerte tilber denne ånd

Min ungdoms flamme, var og skjønn,

Mitt lys i alle tider.