BRØD – ORD poesi - 2009-1 ’D2 *Sigve Lauvaas

Mandeltreet blomstrer


BRØD – ORD poesi - 2009-1 ’D2 *Sigve Lauvaas

DRÅPER

Det er fullstendig galt å si det,

Men jeg sier

Det drypper fra taket –

Inn i korridorene,

Og inn i matsalen og festsalen.

Hele huset er oversvømt av dråper

Som renner ut i havet

Og siler fiskene

På sin vandring.

Det drypper litt på oss

Når vi er ute, eller bare sover.

Det drypper fra trærne.

Og kjærlighetens dråper gir kraft,

Og treffer oss med mildhet

Og sus av vind,

Og vi hører og erfarer

At noe stort skal skje.

Det drypper gull til alle barna

Som kommer frem,

Det drypper glede og fred

Inn i hjertene,

Og noen heiser flagg for lyset

Som frelser alle.

NYE SPOR

Vi må ikke gå fast i samme rute.

Nye spor gir nye hjem, gir nye spor

Over åkrene, fører til Gosen,

Hvor de fikk leve i fred.

Trøsten kommer over elven, over havet,

Til de fattige som ikke har ordet.

Og en hånd fører dem over elven

Til spor som ligger i ørkensand

Og blir til liv, og en ny dag -

Med utsikt for anker i evigheten

Som roper oss i møte med nye spor.

ANSIKT

Ditt århundre skyller over oss

Som regnet,

Og morgenen tenner våre drømmer

Og følger oss på stien.

Vi gjenkjenner ditt ansikt

Som du kjenner oss

På våre former og fingertrykk.

Vi berører din hud i mørket

Og seiler på en drømmesky.

Om dagen er du vår rette bror

Med edelt ansikt, som en munk

Under hellig omsorg.

Du er gammel, men i fornyelsens vår,

Kysset og omfavnet, er du ny.

Og vi kneler.

OMFAVN

Jeg er så gald, sa hun,

At jeg kan omfavne dette treet,

Jeg kan fly, følge vindens vandring.

Jeg kan omfavne det uvirkelige

Så det blir levende i mine øyne, sa hun,

Og tenkte på skyer som grå hester,

Eller gjess som engler,

Som evige lys som holder verden oppe.

Jeg er ny hver dag, sa hun,

Og omfavnet alt,

For kjærligheten er større enn verden

Som seiler etter strømmen.

Jeg kan føle dine armer omfavne mine,

Omfavne kroppen, livet, ånden, håpet,

Og lyser på alle,

Så ingen skal være usynlige.

LA OSS SE

La vinden feie igjennom verden,

La regnet skylle gjennom menneskene,

Så intet ondt kan skje.

La lyset bli synlig for alle,

Så ingen snubler.

Umistelig er hver sjel, hver søster og bror,

Med visdom.

La oss se sannheten jage gjennom jordens støv,

Så markene blir gule av korn

Og ingen sulter.

La oss se håpet i det evige, som et lys

Som gir verden fred.

La oss gi asyl til alle som søker

Din himmel, og åpne dørene for engler

Som trenger et hjem.

HJERTE

Mitt hjerte er en blomst

Som stiger etter lyset,

Som ikke teller dager, men kjærtegn.

Mitt hjerte er en frodig eng

Som sår seg selv

Når den får hvile i Gosen

Og kjenne kjærlighet fra det evige rom.

Mitt hjerte fornyer verden

Og gir håp til den som vandrer alene.

Mitt hjerte er et spor av uvirkelig kjærlighet

Som rammer alle som har lyset i seg

Og følger kallet.

ALT

Du finnes når kjærligheten finnes.

I alt er ditt lys, og ditt hjerte banker

For alle, for alt, for kjærligheten

Som bærer verden sammen

Over alle hav, over myr og fjell.

Når ditt ord puster i ødemarken, finnes du,

Og hele verden våkner av dine fottrinn.

Hvor kommer kjærligheten fra?

Hvor er lengselen til å gjøre det gode,

Til å opprettholde livet, bygge katedraler,

Gi husrom og trøst?

Hvor kommer drømmene fra?

Alt finnes i livets urkraft, i det hellige

Som vi puster hver gang vi ser ditt ansikt

Og hører din stemme, og følger dine spor

Langs veiene til den evig port -

Som skiller høyre fra venstre

Og etterlater seg mørke slagghauger,

Bitterhet og hat.

Alt vi ser fra unnfangelsen

Til det nye liv, på en ny jord, er kjærlighet.

Kjærligheten omfavner alle som blir født

Fra begynnelsen til vi går inn i det nye tempel.

Vi er som engler, som Israel, fra hele verden,

I en sirkel av hellige

På vei til Det nye Jerusalem

FJELL

Hvert fjell har et ansikt, det sanne ansikt

Gjennom tusen år.

Hvert fjell er et herberge, et fristed for fredløse.

Du finnes her. Dine øyne møter mine. Du er mor,

Og barnet ditt kan åpne fjellet,

Så vi kan elske hverandre.

LYSET

Klarhetens lys,

Den indre klarhet,

Får oss til å se, tenke og føle,

Åpne seg.

Ordet gir oss klarhet.

Meditasjonen fører oss over mystikken

Til det hellige rom.

Klarhetens lys er en hellig ånd

Som er kastet inn i oss.

Så underlig som en skapelse

Er det som er skjedd, som en fødsel.

Lyset er i oss, som et barn i mors liv.

Og vi bæres frem av engler.

TIE

Jeg behøver ikke tie

Når noen banker på døren, når ordene

Gir seg til kjenne.

Hvem har jeg å frykte

Når livet gir meg kraft til å bære?

Tie er ingen vei. Å tie skaper ingen kunst.

Vi må bære frem vårt offer

Og vår åpenbaring, og forkynne ordet.

Vi må tolke livet dag for dag.

ALT

Alt har sin begynnelse. Abraham fikk gå i tro.

Vi går synlige i en mørk verden,

Og bekkens sølv glinser. Kraften kommer til oss

Og favner det evige i vårt hjerte.

Hva sier du til det usynlige som er i alt,

Og gir daglig brød? Selv øyene i havet trenger ror,

Og skyene trenger retning. Vårt liv er en puls

Som holder verdens hjul i bane.

Alt er kjærlighet. Vi ånder paktens blod i våre årer

Og minner hverandre på livets ukrenkelighet

Fra fødsel til død, fra dåp til himmelfart.

MIN ALDER

I min alder er jeg alltid ferdig

Til å dele, åpne, søke.

Jeg er ferdig til å flytte, reise langt,

Om det var målet.

Alle feilgrep ligger bak. Jeg søker videre,

Og feiler gjerne, men er våken.

Jeg kan åpne stjerner, bli i frihet,

Komme med i engleskaren.

I min alder kan jeg le og smile

Over alle år jeg ikke turde være den jeg er.

Det gjør smerte, vold mot sinn og hjerte,

Som er tuftet på evig kjærlighet.

Jeg kommer til en utsiktspost

Med spørsmål, uten svar.

Jeg er en ånd som søker Gud,

Og glemmer at jeg hører til.

Min alder er en ordfabrikk, en tankeborg

Som titter frem. Mitt liv,

En ekte sol som stråler, finner vei,

Og vokser med dype røtter til vår jord.

Jeg søker kilder, brønner, visdom

I evighetens karusell.

Jeg våker over dine ord, som gav meg tro,

Og hviler i glansen av ditt lys til evig tid.

KRIGENE ER SLUTT

Alle krigene er slutt.

Jorden er ren.

Det er slutt på sult og sykdom, død.

Alle mennesker er født på nytt, i kjærlighet.

Ondskapen er en sky som ingen ser.

Visdommen gir trøst.

Vi elsker rettferdighet, og sannheten lyser

Alle stier, alle fjell.

Vi synger med i kor:
Jerusalem, Jerusalem.

Shalom! Shalom!