BRØD – ORD poesi - 2009-1 ’D7 *Sigve Lauvaas

Vega-Austvik-Ill.



BRØD – ORD poesi - 2009-1 ’D7 *Sigve Lauvaas

ORD

Disse ord, som er min mat.

Mitt daglige brød,

Gjør meg sterk og sunn og glad.

Ordene går inn i meg

Og svever som mannakorn,

Som kjærlighet,

Ånd og liv, vann og brød.

Som blodet går de rundt i meg

Og holder meg, og gir meg kraft,

Og skaper lys i overflod.

Hvert ord er noe mystisk, rart,

Et tankekorn, en hellig bønn:

At noe stort må skje

Med vin og brød,

At ordene må finne rom

Og vokse inn i himmelen

Og velsigne oss med englesang

Og kjærlighet.

Mitt ord er brød og ånd.

DET FLØYTER

Det fløyter i gresset, det fløyter i hjertet,

Og ånden blåser mot fjell.

Hånden blir varm når det fløyter i gresset.

Min elskede fløyter i kveld.

Det fløyter på stier, i lyng og einer,

Og trærne suser om kapp.

Jeg trykker ditt navn, som et evig minne

Om kjærlighet, edel skatt.

Det fløyter gjennom tusen år, som en dag.

Og ungdommen kommer igjen.

De våkner og fødes på ny.

Mitt hjerte får kraft av stjerner og kjærlighet.

Det flyter i menneskemylder, min venn.

Mitt liv er et eventyr.

TA MEG MED

Ta meg med til et øde sted

Så jeg kan hvile,

Ta meg avsides en stund, så jeg kan se.

La meg høre din røst og kjenne din kraft,

La meg finne din sti i mørket,

Så jeg kan hvile.

Ta meg inn til ditt hjerte, så jeg kan kjenne din puls,

Så jeg kan møte ditt ansikt og kjenne din fred.

La meg se hvem du er bak skyene,

Så kursen blir klar, og ordene dine får virke

Som et reisverk, en klippe, en borg.

Gjør meg sterk, gjør meg kraftfull og mektig

I dine ord, på veien, i stormen,

Så jeg kan kjenne din stemme og se hvem du er,

Som en levende skygge, som en elv

Som aldri går tørr, en kilde til liv og ånd.

Og velsignet være du som tar imot

Vin og brød.

FERDIG

Huset er ferdig, og jeg kan flytte inn.

Det mørke og kalde er veket bort.

Det lyser i dag, og himmelens stjerner er tent.

Jeg går med min frakk fra en annen tid.

I dag vil jeg skrive mitt navn.

Noen har grepet min hånd, og jeg bøyer meg ned.

Jeg er sterk i din ånd, som fører meg dag etter dag

Til et nytt landskap, over grenser, til jordens hjerte.

Og jeg jubler i lykke over de modne aks

Som lyser og lyser.

Jeg er ferdig til å åpne døren, ferdig til å flytte inn

Med øyner og sjel, med blankpusset ånd

Fra en annen virkelighet. Jeg er ferdig med livet

Som ruller over jorden. Jeg flytter inn i dag, i huset

Med vinduer av nåde, og ser visdommen

Som en sky av lykke fra rom til rom.

BØLGER

La bølgen komme.

Jeg bølger i min stol,

Og håret gråner.

Ute går en fattig bror

Og lengter hjem.

Det bølger hele livet.

Alt er bølger nå.

La meg lese navnet ditt

Mens tiden går.

Jeg rekker deg min hånd

Og håper

Jeg kan treffe deg igjen

Før det er for sent.

VEIEN FREM

Naken og trett går vi,

Uten svar.

Fuglene lokker sine kjære.

Vårt landskap forvandles

Med hud og hår.

Mennesker møtes,

Og tiden går.

Så enkelt kan noe være.

Trett ligger hjertet og roper

Det nye liv,

Og blomstene sår spørsmål og tvil.

Det kimer fra kirketårnet

En dypere klang.

En ny begynnelse synger i oss.

Evigheten med frukttrær

Holder oss våkne

Og vi kan se et nytt landskap

Bak alt.

Så sovner vi inn

Som et rullende hav,

I lys og kjærlighet, bak vugge og grav,

Og hører fløytemusikk som forvandler vår sjel

Til jubel og sang i evighet

For den nye fødsel.

MITT HJERTE

Mitt hjerte slår,

Og noen kommer til mitt hus.

Mitt hjerte slår i stillhet

For min kjære drøm.

Mitt hjerte banker på en dør,

Og jeg får komme inn.

Fuglens vinger søker ly.

Et barn har frosset som en blomst,

Men hjertet slår.

Fortell mitt hjerte om en ring,

En krans som favner alle barn.

Fortell om varmen som gir liv,

Og lyset, ånden, navnet

Til mor og far,

Som tror på deg,

Og bærer deg igjennom alt:

Av kjærlighet.

Min elskede, mitt hjerte,

Mitt eget barn.

Forvandlingen har skjedd.

Et ord om håp gir trøst og visdom,

Og kraft som brød og vin.

UENDELIG

Våre veier er uendelige, våre stier rekker bortenfor alt,

Som en hånd, som et lys.

Uendelig er vårt landskap. Vår slette lyser

Og reiser seg, som en stjerne, som et fjell,

Stadig høyere, uendelig, stille.

Og skogen hvisker med sin rolige stemme,

Og du selv er som et utstrakt beger, og tar imot.

Uendelig er våre veier. Vårt hjerte hungrer etter nøkkelen.

Vi er et uendelig hus i bevegelse. Vi venter på soloppgangen

Og går langs murene i natten. Vi leter etter en dør,

Et hus, en sjel som vi kan tilgi: for alt.

Vi er barnet som vender tilbake.

Våre veier møtes ved en åpen port, ved en borg.

Vi går over grensen i lyset, og ser evigheten i et sekund.

NAKNE ORD

Noen ord kommer til meg nakne

Og gir meg et nytt sinn.

Nakne ord velter imot meg i drømmer

Og setter dype spor.

Ordene følger meg som ånden

Gjennom hele livet.

Jeg er i en sirkel av lys

Og leser mitt navn.

Ordene synger og taler og ler

Inn i mitt innerste rom.

Naken som ordene vandrer jeg ut,

Der stjernene danser.

STJERNER

Min nøkkel passer,

Og porten står åpen,

Og fuglene kvitrer og fuglene våker,

Og tusen barn følger stjernespor -

Ut i det ukjente landet.

Våre hender holder en stjerne

Som solen holder vårt liv

Inntil den dagen vi vandrer

Som en stjerne bak det hellige teppe

Og ser vårt daglige brød

Bli til messesang.

Den som har nøkkelen skal leve

Bak stengte dører og rom

Og kjenne kraften stige

Som et fortrolig pust, et lys, en glede

Inn i stillhetens mysterium -

Og vandre sammen med engler

I en åndelig atmosfære

Mot nye stjerner.