DA KRAFTEN KOM Poesi 2016/3 – Del8 - Sigve Lauvaas

Ill.foto

KRAFT

Da kraften kom inn

Ble jeg sterk som en kjempe.

Jeg løftet fjell

Og vinket til månen.

Jeg følger stjerner i buespennet

Og møter meg selv i døren.

Hva er et menneske uten kraft?

Det svinner som dugg for solen.

Tal til mitt indre. Du er min venn.

Favn meg med ånd og glede.

Gi meg visdom fra Salomo.

Gi meg tid til å leve.

RELIEFF

En gammel er som et relieff.

Hvert blad har nerver og årer.

Vi strever og gripes av rovfuglnebb,

Og dør i rammen av tiden.

Jordens skjold er et stort relieff.

Historien maler og lyser.

Her er vi sammen og knekkes som egg

Før Herrens ånd åpenbares.

Vær god og rein i gjerning og ord,

Møt dine kjære med omsorg.

La ordet bli hellig, vær tro i alt,

Så møtes vi hist ved floden.

Ave Maria, følg til min grav.

Jeg reiser en bauta for livet.

Foreldre skal bygge et hellig hjem,

Og evigheten kommer siden.

  

VÅRE DAGER

Våre dager er talte, kraften er delt.

Vi kjemper, men kan ikke smake din ånd

Og ordet som førte oss hit.

Fattige går vi på sletten til Israels hus.

Her møter vi engelen Gabriel, og hører navnet.

Vi er blinde til våren lyser igjen.

Våre dager er mishandlet, mye er tapt,

Men ennå lever vi trygt mellom fjell.

Vi skal bli forvandlet en dag.

DØD

Om vi mistet alt,

Om dødens brodd kom inn,

Så hadde vi en hånd i den ene.

Som lyset gav oss alt,

Tok mørket alt tilbake.

Vi ble flyktning i vårt eget land,

For fienden var der.

Se frukttrær, blomster, barn i kor.

De synger opp av støvet.

Mens døden piner folk og land,

Står solen opp med fryd på jord

Og gir oss en herlig sommer.

Vår fiende i tiden her

Skal blendes av en himmelstjerne.

En dag skal døden ikke være mer.

Vi flyr på evighetens vekt til Paradis

På hvite englevinger.

HØR

Hør. De sorterer levende og døde.

De følger evighetens vekt.

Det er en gåte.

Se, trykket letter nå.

De hører til på en annen klode,

Og ferdes oppreist som en gatelykt.

Hør, i mørket, i nettenes natt blinker en stjerne.

Vi våkner og ser, famler i mørket.

Døgnet har mange timer,

Som et knippe til en lykkelig brud.

Og vi er i balanse og ser solen flommer

Som et hav i et annet speil.

DEN ENE

Den ene ser alt.

Mitt hjerte er delt.

Jeg taler navnet, men glemmer å be

Om kraft til å lyse i verden.

Den ene bak skyer har makt

Til å helbrede min verkbrudne bror.

Selv er jeg ensom, og lengter å se

Himmelen bak alle fjell.

Min egen ild er ikke tent.

Ånden er ikke levende lys.

Min borg er det hellige Jerusalem.

Ordet fyller mitt hjerte, min sjel.

Snart er jeg fri til å løftes i sky.

Vitner forteller om gater av gull.

Den ene er her som et voksende lys,

En sol for vårt liv i evighet.

TIENDE

Patriarken gav tiende.

Du gir din del.

Verden går videre med rolig puls.

Stormen avtar. Vitner står frem.

Lyset skal seire.

Vi kommer igjen.

Samson fikk makt til å bære sin bør.

Og vi har krefter som aldri før.

Vi får det vi er, og vokser med det.

Tankene rommer - både krig og fred.

Men høyest er lyset som vitner vår bror.

Vi sår det vi høster, og lever i tro.

TID

Vår egen tid er dager og år.

Vi kan ikke holde solen for narr.

Vi nærer vår ild i håpet,

Og holder vårt hjerte i brann

Med nådens kraft.

Vi lever i visdom av ordet,

Som gir livets vann for intet.

Fattig og rik er i samme båt.

Høy og lav får den samme del

Etter mål og vekt.

Vi folder oss ut og vokser som gras,

Og bøyes mot jorden som frø.

En dag skal vi spire igjen og igjen,

Som solgull i evighet.

Alt er et under. Vi lever i kraft.

Og dagen i dag er et under.

Vi lever i håpet.  Vi lever i kjærlighet og tro

På forvandlingens krans

I et nytt landskap.

LYS

Tal til mitt indre, du lys over alt,

Du ånd som gir av din nåde.

Ditt ord er som kilden som veller fram

Og skaper liv av døde.

Lys i hvert hjerte, så alle kan se

Og finne vei gjennom mørket.

Vær hilset, vår Herre, som skapte alt.

Du gav oss livet og lyset.

KRAFT

Kraftløse klager sin nød til deg.

Du gir av ditt store hjerte.

Dine ord fyller oss med kjærlighet,

Og løfter oss over land og hav

Til evighetens fullkomne rike.

Hvert hjerte skal synge lov og pris

Og tjene deg alle dager.

Hvert menneske er som gresset på jord.

Det sukker til deg etter regn og sol,

Og bøyes til støvet i mørket.

Min Gud, ta meg ikke bort i dag.

La meg få leve i lyset med deg.

Lær meg å elske, gi meg ditt evige ord.

Ditt brød gir liv - til liten og stor.

Du fyller min sjel med glede. 

DA KRAFTEN KOM Poesi 2016/3 – Del7 - Sigve Lauvaas

Ill.foto Gamvik

GLIR

Vi glir fra hverandre,

Glir fra denne kloden,

Glir i en renne mot havet.

Vi slikker i oss vann og dugg fra trær.

Vi glir i morgensol og hvisker

Under sterke himmellys.

Vi glir gjennom byen, i tunneler

Som forvinner på andre siden.

Vi glir gjennom alt i dag.

Tal ikke i gåter, gli langsomt

Så alle kan se livets gang.

Gli så skyggene faller på oss.

Frukten skal også gli ned i stupet.

Som en klode stuper vi i hverandre

Som regn i lyng og tørt gras.

DER UTE

Der ute glir isflak.

Polhavet møter oss med skremsel.

Vi ser på kartet, og stimler sammen

For å oppleve en historisk dag.

Isen er ikke trygg,

Men vi går i fast følge til natten,

Og vi kan svømme i land.

Vi hiver etter pusten, og gråter i hjertet.

Vi kunne valgt annerledes.

Men tidens plog feier over oss,

Her ved stupet.

Der ute går strømmen stri,

Og den skal alltid være der som et varsel,

At snart er det vår tur til å drive av sted

Til det ukjente landet.

MAKT

Ord er makt.

De rullerer som penger.

Hva som skjer neste dag,

Er et åpent spørsmål.

Fjellkjeder knuses,

Kjærlighet oppløses i vann.

Mitt liv er en hendelse,

Et tegn i tiden.

Jeg venter på mer makt,

Så jeg ser det prektige rommet

Med åpne øyner.

Vi trenger ikke Sodoma.

Ord taler i underbevisstheten.

Ord taler til olding og barnebarn

Om tilgivelse og fred.

Jeg venter på ordet og navnet.

ÅPENBAR

Åpenbar ikke det som er åpenbart.

I de dager skjedde det.

Dette underet er en viktig hendelse i vår tid.

Vi reiser med tog eller fly,

Og maskineriet er dekket av metall.

Tordenvær kommer og går,

Men ordet lever, og lyset skal ikke tie

Før en ny morgen åpner porten.

Vær hilset, fattige bror.

Vi har alle et begjær etter å få se mer av alt

Vi studerer skriften, og drømmer

Om hvite engler som dekker oss av tilgivelse.

Vi er prektige i lyset som kommer

Når dørene åpnes.

HELLIG

De hellige er som en dyrket hage,

En dyrebar skatt for Gud.

De hellige er som et stykke jord,

Kultivert i godhet og tro.

Med kjærlig omsorg skal hagen blomstre.

Jorden blir vannet og stelt.

Gud, som er gartneren, ser etter frukt,

Og høster til rette tid.

GODHET

Guds godhet skal seire over det onde.

Lyset skal fortrenge mørket.

Livet skal fordrive døden.

Ikke alt dette skjer i vår tid.

Men kjærligheten, som overgår vår forstand,

Skal en dag gjennomsyre verden

Og skape alt nytt.

La Gud fylle oss med sin godhet.

Godhet er en av åndens frukter i oss.

Kjærlighetens bølge driver gjennom verden,

Og har vært her gjennom alle tider.

Guds godhet overrasker og forbauser.

Den rører ved oss i dypet av vår sjel.

Åndens godhet maler navnet i vårt liv

Til vi er forvandlet i ham.

  

LYSET

Lyset griper om seg,

Taler gjennom natt og dag.

Lyset stråler inn i oss med liv og ånd.

Lyset bærer kraften, styrken, -

Løfter oss fra denne jord mot evighet.

Den renser oss med salt og vann.

Lyset bryter mørkets mur

Og synger gjennom alt som er.

Lyset svømmer, jager, puster

Over fjell og hav og vidder

Til vårt hus, vårt kjære hjem.

Kjærligheten lyser gjennom oss,

Taler fred og glede på vår vei.

Engler synger ”Halleluja, Israel”.

Hvert barn som eier lyset

Går igjennom stengte dører, møter Gud.

Sannheten, visdommen er gjemt i ordet ditt

Som føder oss til kjærlighet.

Vi lever nå i himmellys.

MOT KVELD

Mot kvelden høres sang av trær.

Det pauker i fjerne sletter.

Elven bruser, havet ler.

Toner flyr mot sky, mot stjerner,

Og månen stråler eventyr.

I skogen synger trær og busk mot kveld.

Sangen slynger toner ut

Som farger skyer, regn og dis mot klippene.

Uendelige lys skriver, taler fred

Og reiser seg som furu, gran og høye hus

Mot Gud og evighet.  

GÅ IKKE BORT

Gå ikke bort. Tiden skal elske din sjel,

Og alle dine stier vil lyse og hilse vår jord.

Lytt til vinden som suser i fjell,

Se etter gamle som strever.

Kom til ditt eget, se røttene gror.

Det brenner i sol og måne.

Veiene møtes og skilles igjen. Føtter danser og ler.

Alt er vakkert i naturen vår.

Barn skal lyse som stjerner.

Gå ikke bort før tiden, venn.

Floder renner i havet.

Livet er et kapittel for seg.

Dine stier går gjennom mørket mot dag.

Tiden skjenker lys og glede

Før høsten kommer med harpespill,

Og unge føtter danser i morgensol.

ORD

Ditt språk utvider seg. Ordene triller

Som levende fottrinn på marken.

Våre sanser favner det store under.

Ordet griper vår sjel og flagger vårt navn.

Fottrinn og vennskap, slekt gjennom tiden

Møtes ved en varm og vakker solnedgang.

Her er vi sammen som søsken, og hilser

Med åpne sanser vårt nye fedreland.

Dine ord er som kløver på marken nå.

Vi elsker, og løfter barnet, og ser

Barndommens minner er sterke som fjell.

Vi lever i tiden og vokser i vårsol og regn.

  

ET HJERTE

Hold meg i live, og gi meg lys.

Gjem dine ord i mitt hjerte.

Lukk opp mine øyner, så jeg kan se.

Gi meg forstand til å lære.

Trøst meg i sorgen, bær meg ut,

Så jeg kan puste og leve.

Lær meg å telle stjernene nå.

Lær meg å elske barnet.

Unn meg din nåde. Reis meg opp,

Etter din store kjærlighet.

Åpne min munn, så jeg kan synge

Og prise ditt hellige navn.

ORD

Dine ord blir lys når de åpner seg.

Blomstene er som barn på marken.

De jubler av glede.

Ordene er som gull i min munn,

Krefter jeg ikke kan slippe.

De holder meg fast som arv og røtter,

Og lærer meg å leve.

Jeg elsker ditt navn. Du er min venn.

Jeg skjønner mer enn de gamle.

Dine bud gjør meg vis. Du er mitt skjold.

Dine ord er sang på mine lepper.

Før daggry er du i rommet mitt.

Jeg hører dine fottrinn på jorden.

La ditt ansikt lyse over meg i dag.

Dine ord gir fred og lykke.

KRAFT

Gi meg den kraften jeg trenger.

Lys for meg der jeg skal gå.

Vær meg en engel i verden.

Gi meg av visdommen din.

Løft meg som barnet mot høyden.

Trøst meg i jordlivets dal

Gi meg din nåde på reisen.

Ditt ord lyser fred i mitt liv.

MELDING

Dette er en viktig melding:

Korn deles ut som brød.

Alle får vann i overflod,

Og øyner til å se.

Ingen er fattig som lever.

Livet er mer verdt enn hele verden.

Den som er fattig er rik

Og har en skatt i ordet.

Menneskene møter hverandre

På veien til Emmaus.

Den som har rene klær kan gå,

Den som er skitten

Får ikke møte sin Gud.

Livets mening er ordet ditt.

Uten lidelse og død

Er ingen oppstandelse.

Barnet er høyt elsket, en kjær venn,

En hellig bror i dine øyner.

Å skrive lyset frem i dagen

Jager mørket på dør.

Klokkene kimer for alle

Som kommer i Herrens navn.

En dag skal alle få se.

DA KRAFTEN KOM Poesi 2016/3 – Del6 - Sigve Lauvaas

Ill.maleri

VERDEN NÅ

En hemmelig uskyld hviler i fjellet.

Verden er ren. Det lyser av gull.

Skylden er plantet i menneskebarnet.

Vi lever og tynges av nedarvet synd.

Verden har frihet og fred som retning.

Det evige barnet skjenker sitt ord.

Opplyst er alle som lever for andre.

Det dypeste hjerte skal vokse i tro.

Verden skjelver når engelen taler.

Vegger og tak i vårt rom skal bli lyst.

Uskyld skal herske den verden han skapte.

Snart kan vi ringe hans herlighet inn.

FRUKT

Frukten er moden,

Men henger på treet - til stormen feier.

Nyslått åker skal legges brakk.

Frukten skal gjennom et bad og kvernes.

Leppene stivner,

Og himmelen blør.

Filosofer har talt.

Frukten er livet som gir oss livet.

Årtusen arv forplanter seg i dypet.

Der vokser et tre – med røtter og krone

Som strekker seg ut

Som visdommens ord.

All verden skal kjenne frukten som bærer

Himmelen i seg, og lyser på jord.

All verden skal undres av frukten

Som gir oss styrke, visdom, og mot.

Frukten helbreder, forvandler og skaper

Til alt er blitt nytt.

Vi undres, og kjenner at frukten smaker

Kjærlighet, nåde fra Gud.

REISE

Er reisen fylt av glede og fred?

Du møter en fremmed, og åpner ditt hjerte.

Du berikes av kraft fra en annen planet.

Din reise tar ukjente spor.

Du er ikke ensom mer.

En venn har du funnet.

En skatt fyller rommet, ditt hjerte, din sjel.

Du drømmer en verden av gull.

En vår er i anmarsj, og du er min venn

Som har reist mange mil

For å se meg igjen.

Men reisen tar slutt for begge en dag.

Vi reiser med smil mot et mål

På andre siden av havet er du.

Der møtes vi snart.

Der møter vi Gud.

TIDEN

Tiden daler ned til oss.

Frivillig går vi ut.

I sekken har vi nistemat.

Vi leser, deler ordet ditt,

Og tiden som du gir.

Fortid, nåtid, fremtid, alt

Er åpenbart i kjærlighet.

Din grenseløse nåde, bror

Forvandler oss til dine barn

Før klokkene kimer jul.

Tiden renner i vår kropp

Så lenge hjertet slår.

Tidens gang er et eventyr

Vi lever og puster fra begynnelsen.

Vi bæres frem hver dag.

FRED

Freden er ikke for engler,

For de grønne marker og høye trær.

Freden er for en urolig verden

Som ber på sine knær.

Freden kommer til alle

Som roper på fred over livet i dag.

Bli tilgitt, og gå på vannet.

Ha tro, så blir det hellig fred.

GRAS

Du sitter i graset der humlene suser.

Og ansiktet er dekket av sol.

Lykkelig er du – for alt du kan se.

Stille vokser en liten spire,

Og himmelen vokser i hjerte og sinn,

Der graset får gro.

Mysteriet skriver i alt som lever.

Dalen er fylt av hellige fryd.

Jeg favner det skapte, det irrgrønne graset

Som vokser og peker mot stjerner og sol.

Jeg favner de fjørlette bølgene åkrer

Som gir oss det frelsende korn.

NOE SKJER

Det skjer ting om kvelden.

Og gjennom dager og netter løftes vår kropp

Til en eventyrhage med epletrær.

Visdommens frukt vil jeg gjerne smake.

Himmelen stråler av kjærlighet.

Det skjer noe nå, og hver stund vi lever.

De høye spiser av bonden sitt fat.

Gråtende barn blir glemt på veien.

De vise har visdom.

De late visner som gras.

LYSET

Lyset farger dal og fjell

Og gir oss søte frukter.

Det språk som lyset taler nå

Er åpenbart for alle folk.

Se kraften fra det høye!

Bak gardin og tykke mur

Er lyset midt imellom.

Det gir oss liv fra himmelhav

Og favner oss som sine små.

Vi våkner snart i lyset.

En morgen gir oss trøst og ro

For mørket, som er over.

Nå kan vi så, og høste frukt

Som gir oss alt vi trenger.

Vi takker Gud for livet.

REGN

Regnet er velkjent hos oss.

Det renner en elv fra fjellet.

Natthimmelen over landet er mørk.

Snart kommer vinterstormen.

Her kommer vi, og regnet er med

Som et fossefall.

Det regner presis i dag, som før,

Med et plask fra himmelrommet.

Regnet er en del av historien vår.

Den strekker seg ut

Og stuper i alle land som en vind.

Fra skyer kan jorden begraves.

Men ut av en dråpe er liv og lys

Til hungrige menneskehjerter.

Vi elsker vannet som regnet gav.

Vi elsker å svømme i havet.

NAVN

Et menneske har navn

Som Gud føder.

Han kunngjør for alle navnløse

At han elsker oss, og forblir

Til evig tid.

Ingen skal rokke melkeveien

Før han kommer.

Evig er du som har navn

Som dekker over alle synder.

Du elsker dine, som en kusk elsker

Sin slave.

Navn føder kometer, og solen står opp

Over gravene til de ensomme.

Jorden rystes, og mosaikken blir stjerner

For evighet.

Når han kommer skal isen smelte,

Og fjell bli til tårn.

Alle navn samles i store skarer

I det endeløse rommet.

MENNESKE

Et menneske, et ord lyser.

Følelsene blir kraft.

Tyngdekraften opphører,

Og vi er frie.

Naturens lover er kjærlighet.

Når gud åpenbarer seg i ordet

Som menneske, flyr vi

Som et uttrykk – at vi er hjemløse.

Vi kommer med åpne ansikter

Og søker opphavet, farshuset, våre søsken

Som er frarøvet, martyrer

Som står opp fra gravene i herlighet.

DA KRAFTEN KOM Poesi 2016/3 – Del5 - Sigve Lauvaas

Ill-foto Fjellet1

DITT SPRÅK

Ditt språk overvelder meg

Og overøser meg.

Du er åpen i ordet, i kraften

Som strømmer ut.

Ditt vennskap gir styrke på ferden

Til Jerusalem.

Ditt språk er synlig i meg,

Og jeg kjenner meg sterk

I din ånd, i dine mektige hender.

Ditt lys er en sky

Jeg vil følge så lenge jeg lever.

Ditt språk er en hilsen

Fra Jerusalem.

BØKER

Bøker i rekke og rad

Med stive og myke permer.

De er lukket, pakket inn,

Men til stede for oss i ordet

Som lyser identitet, profil, energi

Fra en annen virkelighet.

Visdommen blir skrevet ned

Til vår erindring.

Kunnskapen sprenger grenser

Med sitt mangfold.

Landegrenser utvides på papiret

Som taler om skapelsen.

Herskere fryser, og barn kommer

Med en strøm av følelser.

Ordene lovpriser og flyr i rommet

Til vi blir urørlige, og tenger hjelp

Til å hviske brød.

Vi trenger levende brød, vann

For legeme og sjel.

Vi trenger kraft for å overleve.

ALT

Alt vi eier og har,

Er en gave vi fikk en gang.

Pryd skal det være for oss,

Som livet og tiden vi bærer.

Vi vokter på gaven vi fikk,

Som tiden vi eier i ham

Som skapte himmel og jord.

Vi drømmer og lever.

Alt har sin grunn, sin sjel,

Som frø fra den første dag.

Alt skal vi reise i fra

Når tiden er moden for oss.

Å LEVE

Å leve i landskapet

Gir trøst til å forvalte, krefter til å så

Kornet som spirer til en grøderik høst.

Å leve i verden som en synlig bror, eller søster,

Gir grobunn for en stor fremtid.

Vi er til for hverandre i landskapet

Som åpner nye dører, nye rom.

Vi eksisterer i tiden som kommer,

Og ser tilbake på historien med vemod.

Men skaperen ser fremover, like til dørene lukkes.

Vi tegner livet, og leser om veien, sannheten,

Og får visdom til å leve.

Som gras og blomster folder vi oss ut,

Og blir observert og beundret.

Men en dag må forvandlingen skje.

Vårt telt brytes ned, men i en ny tid blir alt nytt.

Landmåleren ser på kartet.

Når ugresset er tatt bort, kan alle leve trygt.

TA IMOT

Alt vi kan, er å ta imot.

Ta imot kraften.

Ta imot kraften, og kjenn

At du er sterkere, høyere.

Du blir løftet i ordet.

Ta imot lyset,

Det levende vann.

Ta imot navnet, gleden.

Ditt ansikt forteller om kraften

Og lyser i tro.

ENGEL

Engelen skriver,

Hender blir løftet mot Gud.

Vi skal elske hverandre,

Høre og se våre søsken,

Dele vårt brød.

Engelen taler med smil,

Og vekker vårt hjerte.

Du er en engel i dag

På veien til Jeriko.

Du er den som skal elske i dag.

Så vakker du er.

SE

Jeg ser Noah, og bølgene taler.
Vannet taler som en kilde

Og øser velsignelse ut over jorden.

Som en sol møter oss hver dag,

Er tiden i rommet som en venn

Og gir oss fremtid og håp.

Jeg ser en hvit hest i det fjerne,

Og mennesker - sammen med engler.

Det er høst i verden nå,

Og hver reiser hjem til sin by

Jeg ser de hellige og tronstolen.

Kongen lyser av kjærlighet.

REISER

Den som reiser forteller

I mer enn ord.

Du reiser i livet hver dag.

Vi reiser og reiser,

Og kommer aldri igjen.

Vi høstes som korn.

Vi lagres til modning

Som bananer og grønt.

Du vet at forvandlingen skjer.

Hele livet forteller om reisen vår.

Og døden er ingen hemmelighet.

Men livet skal leves i ordet ditt

Som reiser oss opp igjen.

Vi blir engler en dag.

HENDER

Du rekker meg hendene dine,

Og livet får en ny dimensjon.

Vi reiser og høster erfaring

Og skaper en ny vår.

Det springer ut blader og blomster i oss

Så lenge hendene er varme,

Så lenge hjertet slår.

Våre hender er smil og latter,

Omsorg for store og små.

Du kommer, og er meg en kilde.

Du gir alt. Jeg lever i deg.

Hele livet skal vi reise sammen.

Vi opplever tider og år.

Vi vokser som korn og tomater,

Modnes, blir høstet, og dør

Til en ny forvandling.

Vi løftes i kraft av ordet

Til en fargerik himmel.

BRØD

Kraften fra en brødsmule

Gir livet næring.

Kraften fra ordet forvandler

Den som tar imot.

Brød er en hellig gave.

Vi er brev, og sender budskap om det –

At all verden er skapt i Guds bilde.

Han sa, og det ble.

Kraften gjør fri, og løfter oss

Mot en høyere himmel en gang.

I dag kan vi spise og drikke,

Kjenne kraften av brød og vann.

Takk for de gaver du gir og gir.

Vi frydes av dine ord.

Du vekker oss opp den siste dag.

Vi flyr til Paradis.

TOGET

Toget har begynt å gå.

Linjene ut av byen er opptatt.

Vi ser etter et ekstratog

Til den store konserten.

Vi skal reise ut, være med.

Vi løfter blikket, og ser en sky av regn.

Toget presser seg frem som en ål.

Det er en sånn verden vi lever i.

Vi betrakter tiden og forstår etter hvert

At snart er det vår tur –

Å komme til andre siden.

Der går stadig et tog. Og vi blir blendet,

For alt som skjer er et signal.

Vi trenger et tog hvert sekund,

Så ingen blir igjen.

FLY NÅ

Prøv å fly.

Jeg flyr nå.

Mine hender er utstrakt

Mot en uendelig blå horisont.

Jeg har evne til å fly.

Jeg reiser, og siler luften.

Jeg overvinner tyngdekraften.

Jeg flyr som en fugl, og stuper

Ned til deg.

Jeg er en engel av lys og ånd,

Og har vinger som favner alt.

Jeg spinner, og fyller ditt beger med vann.

Jeg er kraften som flyr,

Og går gjennom stengte rom.

Jeg er din.

KULDEN

Kulden har grepet mitt hus.

Den har satt seg fast i grunnmuren,

Reisverket, vegger og tak.

Og månen er stor.

Mine hender er hvite og blå.

Jeg fryser av kald vind.

Frosten griper om seg og kveler

Alt som er liv.

Men jeg holder ut.

Kulden avslører min nakne kropp

Og binder meg fast.

Jeg kan ikke gå, jeg er tre i skogen,

En hvit stamme i dvale.

Jeg elsker sol.

  

DA KRAFTEN KOM Poesi 2016/3 – Del4 - Sigve Lauvaas

Ill.foto Dovre2

BYTT

Bytt ikke bort din kjortel,

Bytt ikke bort din stav.

Ordene dine skal følge deg frem.

Løftene bærer oss alle hjem.

Bytt ikke tid og dag.

Druene velsigner landet

Som elsker sannheten, Gud.

Hver den som tjener sin herre,

Får kraft til å reise seg.

Men større enn alt er frelsen

Som bærer oss over graven

Til Jerusalem.

Bytt ikke brød for steiner,

Bytt ikke legemet ditt.

Ånden skal føre oss hjem til seg,

I navnet som forvandler alt

Til evig liv og lys en dag.

HÅNDEN

Jeg rekker mine hender ut

Til et velsignet folk,

Til et trassig folk,

Til skåler av myrra og gull.

Folket ser i speilet en mektig konge,

Og tilbringer natten i bønn.

Jeg rekker mine hender ut i dag,

Så noen kan se meg

Og kjenne at jeg er til.

Hånden velsigner alle sine barn,

Og utfrir dem fra mørket.

Tjenere roper fra hele verden

Etter en hvileplass, en trygg havn,

Et fjell for sine arvinger.

Israel skal lyse for alle.

VERDEN

De brakte meg druer og honning.

Gjestene gikk i ring.

De svingte med grønne palmer

Og sang for meg.

Verden er revnet, i blinde.

Den svaier som trær i storm.

Jeg smiler og vinker de andre

Som hyller den nye dag.

Lyset kom inn fra mitt vindu.

Så vennlig er verden nå.

Solen er alt for mitt hjerte, en kraft

Større enn blomster og strå.

Vi er gjester på jorden, min venn,

Og tiden er avmålt, som dag og natt.

Vi lever med kofferten pakket og klar.

Shalom er en hilsen til deg.

VURDERE

Vi dro til London for å vurdere

Klimaet på gateplan.

Der myldret svarte og hvite folk,

Og bilene fløy som skygger

Med veldig kraft.

Vi så minutter med sol og smil

I et gitter av lovløshet.

Verden er farlig for våre barn.

De voksne får holde seg hjemme nå.

Det brenner i Israel.

Europa brenner. Vi ser hva som skjer

Og leser i profetens lys.

Kyss meg, Maria. Snart er det oss

Som må reise i hast

For å berge våre liv.

DE KOMMER

De kommer om natten, gjemmer seg bort,

De reiser ved daggry, før hanen galer

Og jobber i gruver til rustningen faller,

Avmagret, blottet for solskinn og luft.

Hva lever de av?

Usynlige strømmer av gamle fjes

Blir borte i en gammel mine.

Her renser de gull for den hvite bror.

De kommer til verden, som andre barn,

Og vokser usynlig.

De kommer som sterke menn og kvinner,

Og bærer si bør, blottet for skam.

De lukter av svette, og skjelver som gamle.

De løfter sine barn, som glemmer leken.

De kommer hjem til jul.

BLOMST

Han kjøper en blomst

Og fester den på brystet hennes.

Han snakker lavt, og kysser

Til et evig farvel.

Han reiser, og blomsten skal leve.

Blomst er vi alle en dag.

Så visner vi bort mot høsten,

Og feies av vinden til en ny planet.

Blomst eller ikke, jeg føler ditt blikk.

Så sanseløst god er du nå,

At barnet i vuggen vil melke ditt bryst

Til butikken er tom.

Og elskeren kjøper din sjel.

Du er blomst, som den eneste blomst.

Og hele verden er gjemt i din kropp.

Ditt hjerte holder liv i meg.

EVIGHET

Det veldige lyset

Forsikret meg om evighet.

At det finnes en gud

Har mitt hjerte sett.

Favntak rundt jorden

Gir meg stolthet og glede.

Det hellige barnet,

Det vakre og vise

Bøyer mitt hode til lyset,

Det evige tempel.

SJEL

Da jeg overgav min sjel,

Ble jeg favnet av Gud.

Omsluttet av lyset seilte jeg bort

Til den hellige by.

Sjelen var oppslukt av evige rom

Som venter de utvalgte.

Lyset var kraftig, og holdt meg i ånde.

Jeg nynner på navnet.

Alt er betalt.

JORD

Vår blomster smykkede jord

Taler til våre hjerter.

Landskapet breier seg ut,

Etter som vi reiser.

Lyset strømmer på fra øst

Og bestemmer dag og time.

Alle trenger himmeltrøst

Den stund vi er her nede.

KJÆRLIGHET

Kjærlighet, verdighet, høyhet og makt

Viser du barnet. Ditt navn er skrevet.

Vidunderlige mester, stort er ditt bilde.

Pryd er din forgård, jorden vår ark.

En stråle av lys gir oss mer enn vi aner:

Gaver av kjærlighet, nåde og fred,

Forvandler, opphøyer, og styrer tiden.

Skapelsen, ordet, er rikdommen vår.

Ånden lyser og viser oss veien.

Sannheten, visdommen favner min sjel.

Engler holder meg fast i hånden.

All sykdom blir lekt i din kjærlighet.

NATUREN

Lange lyse dager - åpner sjel og sinn,

Våren kommer tilbake.

Og snøen renner ut i havet, glitrer først,

Så drysses perler ut til oss

I form av sol og regn og vind.

Naturen gløder, blått og rødt,

Og grønne blad i hver en busk.

Og skogen synger sangen sin om himmelen,

Og barnet ler i eventyr.

Snart er det jul.

En stjerne løfter sorgen bort.

Og fuglen trøster med sin morgensang.

Jeg fryder meg på jubelgrunn.

De lange, lyse dagers fred

Forvandler oss i kjærlighet,

Så vi kan fly.

Vi drikker av ditt vann i dag.

Det er en blomstringstid.

Du drysser perler på vår vei.

Din himmel er vårt paradis.

Jorden er en tumleskål, en karusell,

En solturbin.