VITNER Poesi 2016-2, Kp.10 *Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-ill.

MAKTKAMP

Maktkampen på jorden

Er som lyn og torden,

Den utspiller seg i land etter land.

Mørke skyer trekker inn fra havet

Til våre fjorder og fjell.

Det er ikke lett å leve i verden,

Når så mange vil bestemme.

Krig og hat, storm og uro, - bølger slår i ett.

Hver dag hører vi krig, og rykter om krig.

En bloddryppende scene

Roper etter en hånd å holde i.

Der er maktkamp på ulike plan.

Hele samfunnet er bygd opp for å styre.

De som er med i dansen, tier.

De vil ha fred, som en blind mann.

ET ORD

Et ord er hennes hilsen.

Saueflokken trenger en hyrde.

Der er en hær av krigere i natten.

Bølger av hat skyller over grensen.

Sikkerheten henger i en tynn tråd.

Et ord er nok for å bevare flokken.

De kjenner stemmen til den ene,

Som leder an på veien mot Det hellige landet.

Pilegrimen holder seg våken

Av lyset på himmelbuen.

Hun dro av gårde for å vokse i visdom,

Og kom hjem som en voksen kvinne -

Med drømmer og syner om en ny tid.

Det skal bli kjølig mellom folk,

Før høsten kommer med modne aks.

SPEILET

Hun stirrer på kroppen i speilet,

Og ansiktet lyser som en lotusplante.

Hun kjemmer håret, og bølger i graset

Som en deilig gås.

Hun går og tripper, og speiler seg i vannet,

Der gullfiskene soler seg.

Hun vagger som en svane

I Stavanger sentrum - en frodig vår.

Alle speiler seg i hverandre.

Og speilet er øynene som ser.

De fornemmer at livet har mange byggesteiner,

Og at alle er i samme båt.

KONSENTRASJON

Jeg konsentrerer meg om å overleve.

Som vitne vekker det uro.

Jeg får skarpe og dømmende blikk,

Og føler meg utstøtt og elendig.

Jeg skriver om kjærligheten,

Som det eneste håpet for menneskene.

Vi lever i en konkurranse,

Og blir utsatt for piler og press

Som former oss til hakkekyllinger.

Jeg konsentrerer meg – for å komme ut

Gjennom tunellen i den glatte cella,

Så jeg kan se dagslyset.

Jeg vil bli født på ny.

   

NOTERER

Jeg noterer, og betror meg i små vers.

Jeg ser barndommen som en arena

Mot et høyere nivå.

Jeg føler barndommens hus er med meg,

Og gir meg rom til å forske

På lys og mørke, bokstaver og tall.

Jeg noterer vekten, og spiser mindre.
Jeg går turer og opplever mer.

Landskapet kommer nært på stien,

Der lyng og mose gror.

Jeg noterer at jeg er en attpåklatt,

En som ikke var regnet med.

Jeg betror meg til deg.

Det er ikke sikkert at jeg er den eneste

Som kan fortelle historien om livet?

Speilet har mange vitner.

REDNING

Jeg forlater alt, og legger på svøm.

Jeg er syk, men føler havet som en redning.

Jeg løper på jorden, og klatrer på høye fjell.

Det lindrer og trøster mitt unge hjerte.

Havet roper med bølger og slag,

Og vinker med skumhvite årer mot holmen.

Havet forkynner makt og bedrag.

Det eneste som gjelder, er vårt håp.

Jeg tror at noen kan hjelpe en verden i nød,

Og skifte rett mellom folk og land.

Jeg håper at noen kan se

At barnet trenger en mor og en far.

Jeg ønsker at alle kan bygge sitt hjem

I tro og kjærlighet.

EN VERDEN

Vi har en verden utenfor oss selv,

En verden vi må dele.

Vi har en verden på en øy,

Og her vil vi være alene.

Vi vil helst ha det sånn, når karrieren er slutt.

Vi vil reise fritt fra øy til øy

Og ro på et større hav.

Vi vil være oss selv en dag.

Bare en pir er nok til et veldig hus.

Fra vinduet kan vi se de andre.

Vi er nådeløse, og tenker bare på oss selv.

Det er vår verden vi vil være.

Da kan vi ikke hjelpe vår bror i nød,

Og ikke har vi rom for de andre.

Vi stenger oss inne i et skall,

Og venter at stormen skal stilne.

Men alle som har dradd gjennom verden i båt,

Opplever krig og sult.

Mange må lide for at vi skal ha nok.

Vi må se hva det koster å leve.

Når alle drar lasset i kjærlighet,

Får alle en del av gleden.

Når alle er søsken på samme jord,

Har alle en arv i vente.

Språket forteller hvem vi er

Og lyset stråler fra pannen.

Øynene gløder av godhet og fred.

Vi ønsker hverandre velkommen.

  

REGN

Hurra, nå regner det.

Jeg ser et hav av grønne bakker.

Lauvtrærne vinker i lund og li,

Blomstene synger mot sommer.

Nå er det godt å leve.

Det regner i dag,

Og vi skal straks dra videre

Med tog og trikk, fly og båt.

Det regner over alle sletter og hav.

Og kaktusen blomstrer.

Det visste jeg ikke.

Kaktusen tåler nesten ikke vann,

Og jeg går ute i regnet.

Det regner på taket, det siler regn

Over jorden vår.

Og eiketrærne står nakne.

De venter på sommer.

Regnet helbreder jorden, og vekker frøet,

Som har ventet så lenge.

Knopper spretter i li og mark,

Og straks er det sommer.

Regnet kommer forsiktig,

Så rasler det.

Epletrær og plommetrær i hagen

Synger med blad og blomst.

Så deilig å kjenne våren,

Og lukt av syriner.

Og sommeren synger for oss

Hele livet, en sjelden tone.

  

K.Herredsvela-ill.