VITNER Poesi 2016-2, Kp.6 *Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-ill.

LYSET

Lyset er opphavet til alt.

Lyset ligger i våre gener

Som et vindu i landskapet.

Lyset er podet inn i vårt legeme,

Og renner i våre årer som blod

Lyset gir liv til armer og bein

Og holder kroppen sammen.

Med lyset kan vi reise oss

Og synge som vinden, som barn,

Og favne hvert sekund med glede.

Lyset er en gammel melodi

Som stadig er ung.
Den er en kraft, et batteri

Som aldri svikter.

Den kommer til oss,

Og blir hos oss som en engel

Så lenge vi lever.

ALEINE

Jeg sitter ofte aleine

Og kaster ord mot himmelen.

Jeg elsker livet,

Og ordene som kommer

Inn i min hverdag.

Jeg faller på kne for lyset,

Som vekker døde opp.

Jeg smiler som barnet

Over alt som skjer i hagen

Når våren kommer.

Jeg er aleine med ordene,

Og bygger setninger som hus.

Jeg vil bo i et gitter av lys

Som taler dag og natt

Om de siste ting.

Jeg vil se Gud.

TRETT

Jeg er trett av vinden.

Jeg ser bølger - mil etter mil.

Jeg vil rydde meg en seng og sove

Til våren kommer igjen.

Jeg er trett av alt som forsvinner.
Jeg vil ha livet tilbake.
Jeg vil se lauvtrær og blomster

I hagen til en venn.

Jeg vil speile meg i elven

Som renner forbi,

Og høre hjemlandets toner i lyngen,

Som et kjærlig pust av vår.

HVEM VÅKER?

Guds øye våker.

Hvor går vi hen, etter alt

Som vederfares vår planet?

Hvem våker over grensene

Til det vakreste landet i verden?

Hvem er Salomo? Hvem er David?

Jeg kjærtegner skriften,

Som forteller åpenlyst om de siste ting.

Gi akt på ordet,

For livet går ut ifra det.

Hvem våker over navnet

Som vekker døde til liv,

Og løfter barnet til paradis?

Hvem sørger over jorden

Når lyset slokner? 

MØRKET

Kvinner har grått, barn har grått,

Menn har gått i døden.

Mørket har knuget sjø og land,

Og jorden har tatt til seg av føden.

Krigen har gjennomrystet vårt folk.

I dag er vi fri til å styre.

Dyster er verden. Vi trenger en tolk

Som forstår, og kan fri oss fra døden.

Fylliker velter seg i mørke og natt,

Og ungdommen søker en havn.

Hvor skal dette brølet ende i dag?

Jeg flerrer mine klær, min kropp.

Menneskene vandrer livet ut.

Vi svømmer i lauv og klunger.

Mørket er grådig, og skaper en slutt

Med krig, pest og hunger.

BARNDOM

Min barndom er lys.

Mitt liv er lett.

Jeg lener meg til en grein.

Om stormen raser,

Jeg finner et skjul,

Og synger for livet, takk.

Jeg hilser barndommens eventyr,

Som et lysskjær av sol

I en frodig og fargerik park.

Jeg synger som fuglen, og tenker på Gud.

Så stort at jeg er blitt født.

Jeg våkner i paradis.

FUGLEN FLYR

Fuglen flyr bort. Byen er tom.
Ørken vokser som hav.

Ildfluene ber for sitt skjøre liv

Og legger fra seg sin maske.

Fuglene flyr, og frukten råtner på trær.

Lynet blinker. - En tordensky

Åpner dagen med regn.

Fugler av metall flyr over Jæren.

Jeg blir stående urørlig ved et mektig fjell.

Hvordan kan alt dette skje?

Vi mangler en radar for livet vårt.

Men fuglene flyr. De vet alt.

HAGEN

Det fins ingen påfugl i hagen.
Det fins ingen kongelig prakt.

Eplehøsten er over,

Og tropisk regn har gitt oss beskjed

Om en ny tid.

Det skal bli varmt.

Regnet siler i hagen, og elven går over

Sine vanlige bredder.

Jeg setter en båt på vannet,

Og bader, – for det er varmt,

Og tigeren er skutt.

Hagen var frodig en gang.

Nå vader gjess i hagen.

Og huset står trygt på et fjell.

Jeg ser mine kjære fra vinduskarmen

Når det går mot kveld,

Og himmelen er lys av engler.

K.H-ill.