VITNER Poesi 2016-2, Kp.9 *Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-ill.

VITNER

Vi er så mye inne i dag

At vi glemmer å se ut,

Vi glemmer å holde oss våkne

For alt som skjer.

Fuglene kommer tilbake,

Blomstene springer ut.

Det er vårluft i hele dalen,

Og barnet takker Gud.

Det synger i folkemunner

Om været, og livet på jord.

Vi vitner om alt vi oppdager

På veien, der vi bor.

GLOBAL TANKE

Vi snakker om global oppvarming,

Om været som en livsførsel.

Det går fra hånd til hånd,

At vi må bevare jorden ren.

Vi snakker om klimaet, om oversvømmelse

Og en dommedag som venter

Et sted langt fremme, og barnebarn

Som ikke kan spise seg mette.

Det er en tanke å forandre verden.

Vi må tenke nytt om mat og energi.

Store teknologiske oppfinnelser

Gjør at vi kan overleve en katastrofe.

Vi må være tydelige på stabilitet,

Og kraft som kan gjenvinnes.

Vi må se klimaet som en ressurs

Til å gjenskape en ny atmosfære av liv.

FANGE LYS

Hver morgen må jeg fange lys.

Jeg strekker hånden frem og hilser.

Det gir meg kraft å ha lys i hele meg,

Som et bankende hjerte.

Lyset gjør meg våken, og klar til å se

At jeg er lenket til jorden

Med kjærlighet og håp.

Jeg strekker min hals, og hilser

Alle i nabolaget, slekt og venner.

Vi trenger hverandre

Som lys og luft og jord.

Det er denne tiden vi har sammen.

ANSIKT

Jeg elsker hennes ansikt.

Jeg elsker ditt ansikt.

Du stråler som en sol gjennom meg,

Og gransker skriften.

Hvert ansikt er et navn, et skjær av lys

Som bærer kroppen,

Og fører oss frem på veien

Som stjerner og planeter i bane

I det grenseløse rommet.

Ansiktet lyser av kjærlighet,

Og forteller om inntrykk og opplevelser

Fra begynnelsen.

Ansiktet er som et speil for vårt liv.

  

LENKET

Vi er lenket til hverandre på jorden,

Vi er lenket til tid og rom.

Og lyset er lenket til oss,

Som vi er lenket til vann og brød

For å overleve dagens lange mil.

Vi er lenket til tyngde og høyde,

Og kjenner oss ett med kroppen –

Som er lenket sammen med små celler

For å overleve vandringen fra a til å.

Vi er lenket i arbeid og lek,

I søvn og drøm, til dagens lys.

Alt er lenket sammen, som veier og hav.

Og skyer og vind er lenket til jorden,

Som en puls i solens glade univers.

BARNET

Jeg holder et barn i hånden,

Og tenker at vi alle er barn

Som holder av noen.

Usynlige og synlige venner holder oss fast

Som en sol - i tid og rom.

Barnet løftes høyt på sterke armer.

Med våkent blikk blir barnet en del av oss,

Som en perle på livets sti.

Barnet er en verden for seg, en stjerne

Som leter etter en kurs -

Hvor det kan svømme fritt, og utvikle seg

Til å bli hva det er ment å være:

En søyle til jorden vår.

ALENE

Fordi vi er alene, fryser vi.

Vi fryser, for vi har ingen å gå til.

Dørene står åpne,

Men vi treffer aldri noen å snakke med.

Alle haster av sted til sine egne,

Til butikken, til karneval.

De trenger noe nytt å se på – i jaget

Etter å finne seg selv.

Vi er alene og fryser – som små barn.

Vi ønsker at vi hadde noen

Som kunne fortelle om livet

Og alt som beveger seg mellom menneskene,

Som vandrer hvileløst

Mot en ny strand.

GATER

Mange gater i store byer,

Utstrakte veier mellom folk og land,

Bokstaver og ord som vitner om nærhet

Skaper en plattform for kvinne og mann.

Her kan vi bygge og bo,

Og samtalen går livlig om trikken,

Og veien som raser forbi – med alt.

Heldigvis er vi ikke hjemme hele tiden.

Gatebilde vinker og kaller oss til seg,

Og former oss til å tro blindt,

At sånn må det være.

Vi kjenner lengsel til menneskemylderet

Og atmosfæren som skaper en by.

Vi kjenner oss ett med tiden,

Som løfter gatene i kjærlighet,

For der er du.

K.Herredsvela-ill.