VITNER Poesi 2016-2, Kp.5 *Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-ill.

TIDEN

Som trær og fjell,

Er menneskene en søyle i landskapet.

Vi lever i en gåtefull verden.

Men snart må vi trekke oss tilbake.

Det er bare st spørsmål om tid.

Vi er fortrolige med livet her og nå,

Og er våkne for været.

Vi tåler ingen berøring.

Vi vegrer oss for nærhet og ros.

Vi er bestemt til å tåle det meste,

Før de onde dagene kommer,

Og vi må gå under jorden.

Den som tror, mister sin forstand

I ørken og ensomhet.

Ondskapen i verden florerer,

Og sannheten tåles ikke.

Bare lysets engel kan redde verden

Fra galskap og hat.

Vi er høyt oppe, og ser alt,

Som fra en pidestall i tidens jag.

Vi er søyler i landskapet, og puster

Liv i døde bein.

Våre hender helbreder syke

Og vekker døde til liv igjen.

  

VIND

Vinden har stilnet.

Jorden smiler i blomster og lauv.

Trærne vinker og nikker

Under strålende sol.

Det er tid å forbarme seg over vår jord.

Lykkelige hender vinker som barn

I en stille kveld - i solgangsbris.

Lette bølger slår mot land.

Menneskene vandrer, de ror

Gjennom skyer og vind,

Til de er fremme en gang i verden

Som søyler og spir.

Vinden berører, og løfter oss høyt,

Til vi ser hvem vi er.

Dagen og timen vet ingen,

Men alle må reise med vinden en dag.

MENNESKE

Du er et ørlite land.

Hvert menneske er et kongerike.

Du spiser det daglige brød,

Og fyller livet med visdom.

Du er en ørliten klode

Som svever i det blå rommet.

Her er trær av sol og måne,

Og stjernene vinker til oss.

Du er vår kjærlighet

I en verden med eventyr.

Våre hender vinker i lengsel

Etter klarhet og lys.

TIDENS PULS

Vi seiler etter tiden

Gjennom høye portaler av lys.

Vi er gjennomhullet av tid,

Og roper etter medlidenhet.

Vår samvittighet holder oss våkne.

Det synger i gater og torg.
Vi seiler, og kjenner pulsen i rommet.

Tiden løper etter oss.

BLOMST

Blomster vokser i våre spor,

Og blomster lyser langs veien.

Vi fletter blomster i tanker og ord,

Og hilser hverandre med blomster.

En blomst er hvert menneskebarn på jord,

Og alle visner mot høsten.

Vi speider i vinduet, og ser oss rundt.

I mørket er stjernene blomster.

STILLHET

Skogen er stillhet,

Og husene er stille som fjell.

Naturen puster stille

Når menneskene sover.

Tiden formørker vårt øye.

Vi ser ikke klart.

Men stillheten hjelper den svake

Å finne styrke på veien.

LYS

Lyset er altfor stort for meg,

Mørket er altfor skummelt.

Barndommen seiler med vinden.

Ungdommen taler for seg.

Midt i livet går lyset

En annen vei.

Vi må være våkne, og leve med

I alt som skjer på jord.

De rike må hjelpe de fattige.

Vi må leve i håp og tro

Til visdommen, sannheten,

Så vi kan lyse med vårt liv.

MASKE

Vi går med maske.

Kjærlighet er større enn hat.

Vår grønne jord dekker over

Mange synder.

Kirkespir på kirkespir forteller

Om en lang vei, -

Om gylne glassmaleri

Som går i stykker.

Vi beveger oss i mørket,

Bak et gitter av dobbeltspill.

Vi er ynkelige for alt lys,

Men finner styrke i ordet.

Vi går med maske,

Og ønsker å overleve uroen i verden.

Vi planter frø for fremtiden,

Og ser etter kronblad i mørket.

K.H-ill.