VITNER Poesi 2016-2, Kp.1 *Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-ill.

VITNER

   

Poesi

2016-2

 Sigve Lauvaas

NOBEL FORLAG

  

K.Herredsvela-ill.

  

VITNER

Tilfeldig hører jeg huset snorker.

Dagens øyne har satt sine spor.

Under døende måne finner jeg styrke.

Der kommer en sol.

Den nøler litt i havet,

Men kommer omsider inn

Gjennom vinduet mitt.

Den kommer i dag med vitner.

Alt som lever og gror

Har solen i sin kropp

Velkommen til verden, er ordet

Som vokser i barnet, i oss.
Solen har en søvnig panne,

Men dekker hele jorden med smil.

Den blomstrer hver dag som en mor

I hagen min.

NATT

I denne natten går verden under

Og døden kommer inn.

Kornåkeren er nedtrampet.

Folk går på veien med krumbøyd rygg,

Og natten summer i lyngen.

Det er høst på jorden nå.

Natten dyrker sin egen røst.
Det toner tydelig fra vind i fjellet,

Og kjærligheten vitner om levende brød.

  

STIEN

Gyllen er min sti.

Og mitt hjemland lyser i det fjerne.

Himmelens klokke tikker.

Hjertet mitt slår for tusende gang.

Jeg er fri til å tenke.
Snart flyr jeg på vinger

Inn i det ukjente,

Med palmegreiner på stien.

Jeg ser meg selv ved bredden.

Og havets bølger kommer imot meg.

De forteller fra andre siden,

Mens våren puster liv

I jordens krumbøyde rygg.

Stien lyser av gullmynter,

Og sommerens regn vasker fjellet.

Jeg går med åpent ansikt,

Og tar imot stjernelyset

Fra himmelens grenseløse rom.

Jeg er på mine hjemtrakter,

Og leter etter gamle stier.

Jeg føler meg rik

Som vet hvor jeg hører til.

Og naturen synger mitt navn.

FLY

Jeg ville gjerne fly deg i møte,

Være en hel verden for deg.

Jeg blir beruset av din skjønnhet.

Din stemme åpner porten til paradis.

Jeg flyr i møte med deg hver dag.

Jeg kommer til deg i speilet

Før solen står opp.

STEINER

Disse ord er tunge steiner

I mitt unge bryst.

De maler og kverner om natten,

Så jeg ikke får sove.

Jeg roper som farao,

Som Nebukadnesar, etter vann.

Jeg roper etter noen

Som kan tyde drømmen.

Visdommen er skjult i landet.

Bare de som ser, forstår

Historien som skriver bøker

Om veien videre hjem.

GLEDE

Gleden er stor i unge år,

Når livet utfolder seg som blomsten.

Vi bygger livet dag for dag,

Og planter frø i fotefaret.

Ennå ser jeg de første år i minnelunden.

Jeg bygde hus for fugl og folk,

Og hadde hemmelige møteplasser

Langt til fjells.

Jeg utvider horisonten som en venn,

Og reiser jorden rundt

For å oppleve mest mulig før kvelden.

Hele livet er et livshus.

Når det er slutt, skjules våre spor

Av lyng og strå.

K.H-ill.